LEVE – om livsvilkår, helse og gjenoppbygging

I sitt foredrag ved Harvard Kennedy School i Boston, desember 2010, sa utenriksminister Jonas Gard Støre følgende: ”My conviction is that we need to build a far greater awareness of the interconnectedness of health concerns and other areas of politics – including foreign policy”. Han viste til at av FNs åtte millenniumsmål, er det fire som dreier seg om helse. Helse er dermed løftet frem som en global utfordring og mål i en utenrikspolitisk sammenheng.

Det var nettopp den norske utenriksministeren som for noen år siden tok initiativ til at ”Foreign Policy and Global Health Initiative” ble etablert, i samarbeid med regjeringene i Brasil, Frankrike, Indonesia, Senegal, Sør-Afrika og Thailand. Og i desember 2010 vedtok FNs generalforsamling resolusjonen ”Global Health and Foreign Policy” med vekt å prioritere styrking av helse både nasjonalt og globalt.

Ved UiO har denne sterke utfordringen når det gjelder helse, levevilkår og internasjonal politikk nedfelt seg gjennom etableringen av LEVE (Levevilkår i utviklingsland – helse, miljø og fattigdom) som er ett av de syv tverrfakultære forskningsområdene ved UiO.

LEVE har som overordnet målsetting å styrke den tverrfaglige forskningsinnsatsen når det gjelder kunnskap og tilnærminger om levevilkår i utviklingsland. I arbeidet for å fremme helse og levevilkår på et globalt nivå kreves kunnskap og innsats innen alle de forskningsområder som omfattes innen samfunnsvitenskapene - helse, samfunnsøkonomi, kultur og politikk.

Fattigdomsproblematikk og væpnet konflikt utgjør i dag de største hindringer når det gjelder helse og utvikling. I tillegg vet vi at væpnet konflikt i særlig grad rammer de fattigste, og at verdens konflikter og også naturkatastrofer ofte skjer i de deler av verden som allerede sliter med fattigdomsproblematikk. Når LEVE i tiden fremover ønsker å ha et sterkt forskningsmessig fokus på gjenoppbygging av samfunn etter konflikt og katastrofer, der levevilkår ut fra et sosialt, moralsk, helsemessig og juridisk perspektiv vil stå helt sentralt, er det ut fra en erkjennelse av at hva slik gjenoppbygging faktisk krever. Spesielt viktig er oppmerksomhet på de helsemessige utfordringene som oppstår i forbindelse med en krigssituasjon, og det omfattende behovet både for psykiske og somatiske helsetiltak ved overgangen fra krig til fred, fra undertrykking til begynnende demokrati. 

Gjenoppbygging av samfunn etter krig og konflikt, der institusjoner, så vel som relasjoner er blitt ødelagt eller sterkt skadelidende er oppfattende og langvarig. Å etablere noe annet etter lang tid med frykt, trusler, usikkerhet og villet ødeleggelse krever tiltak på mange plan: gjenoppbygging av rettferdighet, tillit og trygghet på den ene siden og en viss materiell basis og sikkerhet på den andre.

Og intet av dette kommer av seg selv, selv om fredsavtaler underskrives og våpnene stilner. Fokus på helse i vid forstand er helt avgjørende, også som fredsbevarende tiltak, og dette krever satsing og styrking av det sivile samfunn. I disse dager har norske myndigheter vedtatt en handlingsplan i forbindelse med sikkerhetsråds resolusjon 1325 (Kvinner, fred og sikkerhet) om kvinners deltakelse i fredsarbeid, forsoning og gjenoppbygging. Sentralt er også tiltak og hjelp til alle dem som har vært utsatt for overgrep, og alvorlige menneskerettighetsbrudd, og for å oppnå dette legges det vekt på opplæring av helsepersonell.

Forskningsinnsats og tverrfaglig samarbeid når det gjelder gjenoppbygging og utvikling etter konflikt kan utgjøre en viktig forskjell.

Av Nora Sveaass (førsteamanuensis ved Psykologisk institutt og medlem av LEVEs arbeidsgruppe )