Om prosjektet
Hvordan har 25 års globalisering utfordret de europeiske velferdsstatene? I dette prosjektet undersøker vi hvorvidt den europeiske velferdsstaten slik vi kjenner den vil overleve de økonomiske endringene.
Vil en ny felles europeisk velferdsstatsmodell oppstå og hvordan vil den i så fall se ut? Eller vil velferdsstaten blomstre i noen land mens den vil forvitre i andre, avhengig av landenes evne til å tilpasse seg globale forandringer?
Med utgangspunkt i politisk økonomi, vil vi også se på hvorvidt det politiske systemet er bærekraftig i møte med kravet om institusjonell endring. Fins det politisk vilje blant velgerne til å støtte omfattende reformer?
Mål
Med fokus på globaliseringen siden 1989, er målet å produsere førsteklasses forskning om samspillet mellom handel, teknologi og velferdsstaten, om de nasjonale velferdsstatenes utfordringer i et integrert europeisk arbeidsmarked, og om den politiske støtten til reform.
Tema:
-
Samspillet mellom handel, teknologi og velferdsstat
Hvordan har handelssjokk rammet Norge, Storbritannia, Tyskland og Østerrike de siste tjue årene? Hvordan har landenes økonomier og velferdsinstitusjoner reagert på dette? Hvordan har bedriftene især tilpasset seg handelssjokkene?
Vi gjør en detaljert, komparativ studie av hvordan individuelle bedrifter og arbeidstakere tilpasser seg sjokk i de fire landene. Hvordan påvirker sjokk arbeidstakernes karriere og deres avhengighet av stønad?
-
Nasjonale velferdsstater i et integrert arbeidsmarked
Er velferdsmigrasjon en reell problemstilling? I hvor stor grad former forskjeller i velferdsgenerøsitet omfanget og typen av migrasjonsstrømmer?
Vi spør hvorvidt institusjonene og godene i velferdsstaten påvirker migrasjonsstrømmene i Europa? Vi vil kartlegge innvandrernes arbeids- og velferdskarrierer i de fire fokuslandene. Vi vil også se på hvordan globale handelssjokk i samspill med arbeidsmarkedsintegrering påvirker karrieren til unge arbeidstakere.
-
Politisk støtte til europeiske velferdsstater
I hvor stor grad påvirker globaliseringen holdninger til velferdsstaten forskjellig på tvers av grupper? Vi vil studere grupper som har større eller mindre sannsynlighet for å bli eksponert for økt risiko eller konkurranse fra innvandrere.
I hvor stor grad er institusjoner for lønnsdannelse avgjørende for hvordan globalisering endrer lønnsfordelingen? Kan koordinert lønnsdannelse begrense økende lønnsforskjeller?
Vi vil også utforske den politiske bærekraften i forskjellige typer velferdsutgifter. Er øremerkede velferdstiltak til de fattige, som maksimerer resultatet av skatteinntektene, den beste politikken? Eller er det de universelle ordningene, sett fra et politisk ståsted?
Samarbeid
ESOP og Frischsenteret ved UiO, University College of London i Storbritannia og Linz University i Østerrike samarbeider om dette prosjektet.
Prosjektet har også samarbeidspartnere på University of Hohenheim, University of Mannheim, University of Zürich, University of California, Berkeley, og Research Data Centre of the Federal Employment Agency på the Institute for Employment Research i Nuremberg.
Finansiering
Prosjektet er finansiert av NORFACE med 1,5 mill. euro for en treårig periode fra og med februar 2015.