Tørke truer afrikanske jentebabyer

Etter ekstrem tørke dør det langt flere jentebabyer enn gutter i det sørlige Afrika. Særlig utsatt er nyfødte jenter med mødre som ikke er i jobb og som ønsker seg få barn.

Namibisk kvinne med baby

– Tørke fører til at ti prosent flere jentebabyer enn guttebabyer dør i det første leveåret. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Afrikanske familier diskriminerer vanligvis lite mellom jente- og guttebabyer i motsetning til i India og Kina. Men hva skjer når husholdningene utsettes for en økonomisk krise etter tørke og dårlige avlinger, og man ikke klarer å brødfø alle barna?

Stipendiat Martin Flatø og postdoktor Andreas Kotsadam ved ESOP har undersøkt om ekstremvær har en direkte innvirkning på spedbarnsdødeligheten blant gutter og jenter i det sørlige Afrika.

I krisetider øker kjønnsdiskrimineringen

– Vi fant at tørke faktisk fører til at ti prosent flere jentebabyer enn guttebabyer dør i det første leveåret, sier Flatø. Det er 12 flere dødsfall blant jenter enn blant gutter per 1000 barn som fødes.

Det naturlige fortrinnet som jentene har på guttene ved fødsel blir fullstendig reversert etter tørkeperioder. Vanligvis er det færre jenter enn gutter som fødes for tidlig og færre jenter som fødes med misdannelser. Et annet fortrinn er at jenter har et mer solid immunforsvar enn guttene fra fødsel av.

Andreas Kotsadam
Andreas Kotsadam  Foto: UiO
Martin Flatø
Martin Flatø Foto: UiO

– Etter en tørkeperiode er kjønnsforholdet i dødelighet blant afrikanske spedbarn på nivå med normalsituasjonen i land som India og Kina der forskjellsbehandlingen av gutte- og jentebabyer er størst i verden, forteller Flatø.  

Martin Flatø og Andreas Kotsadam har benyttet værdata og helseundersøkelser som omfatter halvannen million fødsler fra 29 afrikanske land i denne studien. Et stort utvalg afrikanske kvinner har blitt intervjuet om hvor mange barn de har fått mellom 1980 og 2011, om når barna ble født og eventuelt døde.

Arbeid beskytter

På et kart over Afrika har forskerne plottet inn observasjoner av fødsler og dødsfall over 30 år ved hjelp av GPS-koordinater. Over kartet har de lagt et finmasket rutenett med tall over den relative nedbørsmengden i regntiden per år. Rutene er på 10 x 10 mil. På den måten har forskerne kunnet sammenlikne dødeligheten blant spedbarn i samme område over tid, men med ulik grad av tørke. 

Kart over Afrika
Prikkene representerer områder der det er foretatt en Demographic and Health Survey, rutene er værdata hentet fra ERA-Interim-prosjektet.

I områder der de fleste kvinnene oppgir at de jobber, fant de ingen forskjell mellom hvor mange jente- og guttebabyer som døde. På disse stedene var også jentebarn av kvinner som ikke jobbet beskyttet. Jentebarn ble trolig sett på som framtidig arbeidskraft.

– Vi finner at kjønnsdiskrimineringen av jentebabyer er størst i lokalsamfunn der få kvinner er i arbeid og der man foretrekker sønner framfor døtre, forteller Flatø.

Intervjudata om hvorvidt kvinnene foretrekker sønner eller døtre har forskerne hentet fra de samme helseundersøkelsene. Det går et belte fra vest til øst på den nordlige delen av kontinentet der familiene i større grad foretrekker sønner.

– Preferansen for guttebarn er størst i Vest- Afrika.

Fruktbarhetsklemma

I denne studien ønsker en gjennomsnittlig kvinne seg omtrent fem barn. Hvis hun har en preferanse for sønner, holder det gjerne at en av fem er gutt. Fruktbarhetsklemma oppstår når familien og kvinnen ønsker seg minst én sønn, men få barn. Da kan det bli vanskelig å få den sønnen man ønsker seg og det blir desto viktigere at han overlever.

Forskningen til Flatø og Kotsadam viser at spedbarnsdødeligheten blant jentebabyer er størst i lokalsamfunn der man foretrekker få barn og fruktbarhetsklemma inntreffer.  

– Det mest overraskende funnet var at spedbarnsdødeligheten blant jenter var høyere enn blant gutter etter tørke i områder der kvinnene i gjennomsnitt hadde mer enn fire års skolegang, sier Flatø.

Da forskerne satte i gang studien antok de at utdanning blant mødre ville fungere som en beskyttelse for jentebabyene. Hypotesen deres var at lokalsamfunn med høy andel utdanning blant kvinnene ville føre til mer kjønnsnøytrale holdninger og gjøre jentebabyene mindre utsatt ved tørke. Slik var det imidlertid ikke.

Flatø og Kotsadam setter det overraskende funnet i sammenheng med fruktbarhetsklemma.

– Kvinner med mer utdanning ønsker seg færre barn og det kan være en grunn til at kjønnsdiskriminering skjer oftere i krisetider også blant dem.

Tørken stjeler mødrenes tid

Studien til Flatø og Kotsadam beskriver hvordan tørken gir husholdningene et økonomisk sjokk som sannsynligvis fører til at mødrene må jobbe mer og dermed har mindre tid til å ta vare på barna.

– Når tørken inntreffer, er det trolig at mødrene tar seg mindre tid til å ta hånd om jentene enn guttene.

Sannsynligvis unnlater også familier med dårlig råd å bruke tid og penger på å oppsøke helsestasjonen hvis jentebabyen blir syk, forklarer Flatø.

Flatø og Kotsadam viser til andre studier som konkluderer med at de viktigste tiltakene for bedre barnehelse i utviklingsland er relativt billige, men tidkrevende som amming og håndhygiene.  Det er også avgjørende at syke barn blir tatt med til helsestasjonen for behandling. 

Utviklingsfokus på jenters sårbarhet

Granny with baby
– Utviklingstiltak må rettes mot de mest sårbare jentebabyene. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

– Ekstremvær vil sannsynligvis forekomme langt hyppigere i Afrika framover. Derfor ser vi for oss at jentebabyer kommer til å bli mer sårbare. Denne studien har vist at jentebabyer i afrikanske lokalsamfunn med lav sysselsetting blant kvinner, der familiene ønsker seg få barn og foretrekker sønner er mest utsatte når tørken inntreffer, sier Flatø.

De to mener at utviklingsstrategier bør rettes mot sårbare jentebabyer i disse lokalsamfunnene.

– Det bør utvikles effektive tiltak som kan gjøre familier og husholdninger mindre sårbare for klimasjokk som tørke. Slike tiltak vil kunne hindre at familiene nedprioriterer jentespedbarna når krisen inntreffer, sier Flatø.   

Biologiske faktorer

Studien undersøker også om favoriseringen av guttebabyer etter tørke har biologiske forklaringer gjennom å se på fødselsvekten til barna i studien. Tidligere studier har vist at guttebabyer kan være mer utsatt for sykdommer som smitter gjennom vann og mygg.

– Vi var klar over at tørkeperioden kunne påvirke sykdomsbildet ulikt for jenter og gutter. Færre mygg ville føre til mindre sykdommer, og dette ville favorisere guttene som i utgangspunktet har dårligere immunforsvar enn jentene, forklarer Flatø. Siden vi så på tørkeperioder som inntraff før fødsel, ville tørken kunne påvirke fosterets utvikling og fødselsvekten.

Men funnene i studiene viste at svært lite av kjønnsforskjellen i spedbarnsdødelighet kan forklares av dette, selv i malariautsatte områder.

Denne saken er også publisert på forskning.no.

Av Stina Petersen
Publisert 16. juni 2015 09:42 - Sist endret 22. jan. 2016 09:54