Fra Handelshøyskolen til Blindern

Torje Hegna startet sin utdannelse med spanskstudier i Nicaragua, hvor han også jobbet frivillig som engelsklærer for barn fra fattige bydeler. Høsten 2017 startet han som doktorgradsstipendiat ved Økonomisk institutt. Hvordan havnet han her?

Hegna skrev masteroppgave om offentlig/privat samarbeid (OPS), nå jobber han som doktorgradsstipendiat ved Økonomisk institutt.

 Foto: Mari Strønstad Øverås, UiO

- Det faget jeg likte best da jeg tok bachelor ved Norges Handelshøyskole var samfunnsøkonomi, for da kunne man kombinere økonomidelen med å fokusere på det som er det beste for samfunnet. Målene i samfunnsøkonomi er ikke profitt, men velferd, og det syntes jeg var mye mer spennende.

Jeg hadde hørt at økonomisk institutt på Blindern var blant de beste og største samfunnsøkonomiske miljøene i Norge, og at masteren her var anerkjent.

Prøvde seg innen finans

Etter avlagt bachelorgrad ved Norges Handelshøyskole fikk han sommerjobb som aksjeanalytiker hos ABG Sundal Collier, en nordisk investeringsbank. Da sommeren var over fikk han et tilbud om en fulltidsstilling, og ble der i to år.

- Jeg fikk blant annet hovedansvar for en aksje, og trivdes svært godt med å gjøre selvstendige analyser og undersøkelser.

Da han hadde vært der i to år ønsket han imidlertid å gå videre med en mastergrad.

- I ABG var det lange arbeidsdager, noe som krever at man er veldig motivert for jobben. Men jeg hadde egentlig ikke noen stor interesse for finans, så etter to år var det på tide for meg å gjøre noe annet.

Løsningen var samfunnsøkonomi på Blindern

- Jeg ville fortsette å være selvstendig og å være min egen sjef, slik jeg jobbet i ABG, og det fikk jeg gjøre som masterstudent.

Hegna skrev masteroppgave om offentlig/privat samarbeid (OPS), en blanding mellom private og offentlige løsninger. Denne avtaleformen benyttes til å bygge sosial infrastruktur som barnehager og skoler, men også annen infrastruktur som veier og broer.

Han ville undersøke hvorvidt det var nødvendig med privat finansiering. Kritikken er at private ofte koster mer, forklarer han, blant annet fordi de krever profitt på investeringene sine. Hans far har arbeidet blant annet med utvikling av OPS-prosjekter i Skanska, så dette temaet har også vært diskutert hjemme hos kandidaten.

Det er noen fordeler med offentlig/privat samarbeid, som at kvalitetssikringen blir bedre fordi de som tar beslutningene får konsekvensene. Dette kan være mer effektivt.

Han ønsket imidlertid å sjekke om man kunne få i pose og sekk med de riktige incentivene, uten den høyere kostnaden. Resultatene hans viste at dette kunne gjøres, under de riktige forutsetningene.

Sin egen sjef

I løpet av arbeidet med mastergraden ble han motivert til å fortsette med faget og det selvstendige arbeidet:

- Jeg fikk doktorgradsstipend høsten 2017, og har stor frihet når det gjelder å utforme mitt forskningsprosjekt. Jeg bruker mye av dette første året til å ta obligatoriske kurs, og jobber også som foreleser og seminarleder.

I doktorgraden ønsker han å se på økonomisk ulikhet og konsekvenser av globalisering – er det slik at verden er blitt mer ulik? Dette kan økonomer regne på:

- Hvis vi ser på et kjent eksempel fra det Nordøstre USA, eller det såkalte rustbeltet hvor økonomien tidligere baserte seg på stålindustri og annen tungindustri, så er det studier som viser at åpne handelsgrenser og globalisering har ledet til økt arbeidsledighet der. Selv om USA jevnt over har tjent på denne globaliseringen, så finner økonomer klare beviser på at større grupper med arbeidere har tapt. Dette kunne være utgangspunktet for en fruktbar debatt!

Redistribusjon av goder

Med god redistribusjon kunne man unngått opprør og mismot, forklarer Hegna:

Når forskerne finner at noen grupper har tapt på denne globaliseringen, kan en fornuftig omfordeling forsvares, slik at arbeiderne blir kompensert for de negative konsekvensene. Men dessverre kan det virke som at det ofte er enklere for politikere å åpne opp grensene for mer handel enn det er å omfordele godene.

Det finnes også økonomer som har forsket på de politiske konsekvensene av dette.

- De har statistiske beviser for at den økte arbeidsledigheten som følge av globalisering også leder til politisk polarisering. Økonomene ser på hvor velgerne har stemt hva, og på hvor påvirket de var av økonomisk nedgang. Dette gjorde de ved hjelp av metoder som jeg nå skal lære.

Må være kreativ

- For å bli toppforsker må man være kreativ. Du må kunne komme med noe nytt, eller med ny vinkling som andre ikke har tenkt på, sier Torje Hegna.

Det er også nødvendig må holde deg orientert om samfunnsdebatten. På fritiden går Hegna derfor mye på debatter på Kulturhuset i Oslo, om forskjellige politiske og samfunnsmessige spørsmål. Han kom også nylig hjem fra et kurs i Tyskland, om globalisering av arbeidslivet. Det er ingen typiske dager, og Hegna fortsetter å være sin egen sjef i velferdens tjeneste.

 

Av Nina Alnes Haslie
Publisert 11. apr. 2018 09:17