Krise og fordeling
Økonomisk Institutt nådde et bredt publikum fra næringslivet, politikken og forvaltningen med konferansen om krise og fordeling.
Bilde: Occupy Cyberspace
Torsdag 19. januar inviterte Økonomisk Institutt politikere, forvaltningen, næringslivet, forskere, organisasjoner og media til en konferanse om hvordan fordeling henger sammen med den økonomiske utviklingen og kriser. Hva er virkningene av lederlønninger og bonuser på bedrifters atferd? Hvordan vil europeiske velferdsstater håndtere krisen? Er uregistrert økonomi i Hellas og Italia en årsak til krisen, eller er det tvert om en faktor som demper de negative velferdsvirkningene av krisen? I tillegg ble noen utbredte myter knyttet til gjeldskrisen drøftet.
- En god bakgrunn til det politiske arbeidet
Tore Vamraak, politisk rådgiver til Høyres stortingsgruppe
Flere politikere hadde tatt turen til Blindern for å få med seg konferansen, deriblant medlemmer av Stortingets finanskomité og politisk rådgiver til Høyres stortingsgruppe, Tore Vamraak. – Det å få ulike perspektiver på situasjonen i Euro-sonen er veldig matnyttig for politikken. Vi trenger en forståelse av hva som har skjedd og hva de burde gjøre, mente rådgiveren.
- Norske bedrifter må tenke på fordeling
Også deler av norsk næringsliv deltok på konferansen, og sjefsanalytiker i Statoil Kyrre Knudsen var godt fornøyd med arrangementet. Han tar spesielt med seg Freemans perspektiver tilbake til Statoil. – I Statoil har vi en nøktern aksjesparingsordning for alle våre medarbeidere. Det var nyttig å få vite at bedrifter med like insentiver til alle ansatte gjør det best, mener Knudsen. – Moderate lønnsforskjeller i bedriften er noe som sitter i den norske ryggraden, men stadig blir utfordret av internasjonal konkurranse. Men det er viktig at norske bedrifter fortsetter å tenke på fordeling, og bidrar til en samfunnsmodell med stabilitet og lite polarisering. Sjefsanalytikeren skulle gjerne sett enda flere fra næringslivet på konferansen, og anbefaler andre bedrifter å delta på Økonomisk Institutts årlige konferanse.
Kyrre Knudsen, sjefsanalytiker i Statoil
Direktørlønninger og resultater
Professor Richard Freeman startet konferansen med et foredrag om sammenhengen mellom direktørlønninger og bedriftenes resultater, et hett tema i den pågående fordelingsdebatten i USA. Han presenterte egne tall som tyder på at opsjoner til ledere har en negativ virkning på bedriftenes resultater. Problemene ligger, i følge Freeman, i at det kun er lederne som får opsjoner, og at direktørene blir kompensert ved dårlige resultater.
Professor Richard Freeman er en ledende arbeidsøkonom fra Harvard-universitetet og NBER, og sitter også i styret til ESOP.
Snur trenden i europeiske velferdsstater?
Seniorforsker ved Institutt for samfunnsforskning og ESOP-forsker Erling Barth pekte på en rekke utfordringer for de europeiske velferdsstatene i sitt foredrag. Noen utfordringer er økende ulikhet, eldrebølger og gjeldskrisen. Sammenhengen mellom en velferdsstats generøsitet og ulikhet går to veier. Velferdsstaten kan ses på som en forsikringsordning, som vi vil ønske mer av jo rikere vi blir. Økt ulikhet vil dermed redusere velgernes etterspørsel etter velferdsordninger. En mindre generøs velferdsstat vil deretter ytterligere øke ulikheten, fordi et dårligere sikkerhetsnett vil svekke lavtlønnedes forhandlingsmakt under lønnsforhandlinger. Denne likhetsmultiplikatoren kan gi store effekter på sikt av små endringer i ulikhet.
Finanskrisen og svart økonomi
Førsteamanuensis ved Økonomisk Institutt Tone Ognedal stilte spørsmålet om den svarte økonomien i sør-Europa har bidratt til å dempe de negative virkningene på vekst og fordeling av finanskrisen. Et argument kan være at den svarte økonomien skaper jobber og reduserer lønnskostnadene. Hennes konklusjon er at den svarte økonomien i liten grad demper effektene. Skatteunndragelse virker som en skattelette for de minst effektive virksomhetene, noe som på sikt kan hemme sysselsetting og vekst. Dessuten rammes den svarte økonomien også av krisen, og uten at ansatte har det sikkerhetsnettet som trygderettigheter og formelle kontrakter gir. Det er også tvilsomt om den svarte økonomien reduserer økonomisk ulikhet, blant på grunn av elastisk arbeidstilbud blant lavtlønnede.
Myter om gjeldskrisen
Steinar Holden, professor ved Økonomisk Institutt
Arrangør av konferansen, økonomiprofessor Steinar Holden, holdt et spennende sluttinnlegg. Han motviste en rekke myter som har blitt fremsatt om gjeldskrisen. Mange har ment at landene i Euro-sonen er for forskjellige til å ha en pengeunion, på grunn av ”late grekere”, skatteundragelser i sør og næringsstruktur. Holden viste at grekere ligger på toppen i Europa hva gjelder arbeidstimer, og dessuten at greske menn har høyere effektiv pensjonsalder enn tyske. Videre argumenterte han mot mytene om at en felles finanspolitikk er påkrevd for å opprettholde pengeunionen, og at pengemengdevekst nødvendigvis ville ha medført høy inflasjon.