Doktorgradsavhandling om hvordan flytting påvirker oss som personer og samfunn

Demograf Marianne Tønnessen ser på hvordan den norske befolkningen endrer seg av at mennesker flytter innenlands og over landegrenser.

Når en person velger å flytte til et nytt sted, enten det er på tvers av landegrenser eller innenfor hjemlandet, påvirker det ikke bare personen selv men også stedene man flytter fra og til. Noen av disse demografiske konsekvensene er ganske opplagte: en person som flytter fra sted A til sted B vil føre til en økning i folketallet på sitt nye hjemsted og en nedgang på stedet hun flytter fra.

Marianne Tønnessen
Marianne Tønnessen disputerer ved Økonomisk institutt 1.desember. Foto: Eline Kvamme Hagen.

Demograf Marianne Tønnessen har i sin doktorgradsavhandling sett nærmere på de ikke fullt så åpenbare konsekvensene. Hun ser først og fremst på hvordan inn- og utflytting påvirker fruktbarhet, dødelighet og migrasjonsmønstre.

- Migrasjon omfatter så mange forskjellige typer flyttinger av mennesker. Noen beveger seg over internasjonale grenser mens andre bare flytter til nabobyen. Noen er tvungne til å flytte mens andre flytter frivillig. Mange er arbeidsmigranter- ett eksempel er de som flytter fra asiatiske land til den arabiske gulfen for å finne arbeid. Andre drar kanskje til utlandet for å studere og møter den store kjærligheten som gjør at de blir boende. Jeg ser på hva det betyr for demografien at folk flytter på seg på denne måten, forklarer Marianne Tønnessen.

Avhandlingen hennes består av fem studier som alle belyser ulike demografiske konsekvenser av internasjonal og innenlands migrasjon. I en av studiene ser Tønnessen på om flytting i barndommen kan være en belastning senere i livet. Resultatene viste ganske så entydig at de som flytter mye som barn, og særlig i ungdomsårene, har større sannsynlighet for å bli forelder i ung alder, få lav inntekt og droppe ut av videregående skole.

Mye brukt planleggingsverktøy

I en annen studie som inngår i doktorgradsavhandlingen presenterer Tønnessen sammen med kollegaer en økonometrisk modell for å beregne hvor mange innvandrere som vil komme til Norge i løpet av de neste årene. For å framskrive innvandring tar forskerne utgangspunkt i en rekke ulike drivkrefter for migrasjon. I tillegg til at innvandring ofte skaper mer innvandring, er inntektsforskjeller og arbeidsledighet i Norge sammenlignet med områdene folk flytter fra sentrale drivere. Når det er dårlige tider i norsk økonomi er det mindre attraktivt for folk å flytte hit.

Forskerne deler de ulike opprinnelseslandene inn i tre ulike grupper: vestlige land, øst-europeiske land som er medlemmer av EU og resten av verden i en siste gruppe. For hver enkelt landgruppe beregner de tre ulike alternativer for nivå av innvandring til Norge. Hvilke av alternativene som stemmer best overens med den faktiske innvandringen er avhengig av hva som skjer med norsk økonomi og arbeidsledighetsnivå.

I tillegg er det mye annet som kan påvirke migrasjon og som kan gjøre det utfordrende for forskerne å framskrive innvandring på denne måten.

- Hovedutfordringen er at det er så mye vi ikke vet i dag som kommer til å påvirke framtidas innvandring.

-Framtida er usikker alt i alt og vi vet at internasjonale hendelser som konflikter og hvem som er inne og ute av EU kan ha stor innflytelse på innvandring til Norge. Når vi lager slike prognoser tar vi derfor utgangspunkt i det som er rimelig sikkert og som vi tror vi kan vite noe om, for eksempel forventa befolkningsutvikling i forskjellige deler av verden og forventa utvikling i norsk økonomi, forklarer Tønnessen.

Marianne Tønnessen jobber som seniorrådgiver i SSB og er prosjektleder for befolkningsprognosene som publiseres annethvert år. Modellen hun og kollegaene utarbeidet som del av doktorgraden blir nå brukt som en ny metode for å lage prognoser for innvandring frem til år 2100. Prognosene er flittig brukt som planleggingsverktøy både på lokalt og nasjonalt nivå.

- Prognosene går inn i den store befolkningsframskrivings- modellen der vi legger inn forutsetninger for innvandring, fruktbarhet, innenlandsflytting og dødelighet. Dette gir oss tall for hele Norge, også på fylkes- og kommunenivå. Prognosene kan på denne måten hjelpe kommuner til å prioritere. For eksempel for å bestemme om de bør bygge ut en barnehage eller et sykehjem, eller om de bør lage tomter for barnefamilier eller for eldre, sier Tønnessen.

Marianne Tønnessen og kollegaene tror at også andre land kan få nytte av framskrivings-modellen de har utarbeidet.

- Vi tror det kan være mulig for andre land å bruke deler av vår modell. Det er mange ulike praksiser for å fremskrive innvandring i de forskjellige delene av verden. De fleste statistikk-kontor tar ikke høyde for den økonomiske utviklingen slik vi gjør, der vi regner ut hva de økonomiske forskjellene betyr for innvandringen, sier hun.

-Demografi nært til livene vi lever

Tønnessen mener at demografi handler om tema som ligger nærme for mange av oss og på mange måter kan sies å være fundamentet i økonomifaget.

-Det er befolkningen som utgjør arbeidskraften og konsumentene og det er befolkningens nytte som skal maksimeres, som det heter på fagspråket.  Demografi er en nokså teknisk- matematisk vitenskap, men samtidig veldig nært til de livene vi lever her på jorda med fødsler, død og flyttinger. Temaene er lette for folk å kjenne seg igjen i. Det blir veldig nært samtidig som det er en avansert vitenskap, sier Tønnessen.

Marianne Tønnessen disputerer ved Økonomisk institutt 1.desember. Les sammendrag av avhandlingen og få informasjon om tid og sted for disputas og prøveforelesning.

Av Eline Kvamme Hagen
Publisert 28. nov. 2017 09:11 - Sist endret 28. nov. 2017 09:11