English version of this page

UiO-økonomer utpekt som verdensledende miljø

Forskere ved Økonomisk institutt får millionstøtte for fremragende forskningskvalitet. Midlene skal brukes til å rekruttere internasjonale toppforskere.

Slum foran storby

Forskerne vil ha svar på hvorfor noen land  blir hengende etter, mens andre tar av økonomisk. Illustrasjonsfoto: Shreyans Bhansali, Flickr

Hvorfor har Kina hatt en rivende vekst? Hva skjer med Hellas når så få grekere er villige til å betale skatt? Og hva skal til for at flere støtter viktige miljøtiltak?

Dette er noen av de store, viktige økonomiske og politiske spørsmålene professorene Kalle Moene, Kjetil Storesletten, Bård Harstad og Raquel Fernández vil grave dypere i, med støtten fra UiOs bevilgning til verdensledende miljøer. Formålet er å skape faglige gjennombrudd innen moderne politisk økonomi. 

Økende ulikhet

Midlene øremerkes forskning som er tett på den økonomiske og politiske virkeligheten.

– Politikkens rolle i forhold til den økonomiske utviklingen har vært undervurdert. Ulikhet i verden er selvforsterkende og faretruende, sier Kalle Moene. Han viser til den såkalte ulikhetsmultiplikator, som er utviklet ved Økonomisk institutt.

– Den viser at ulikhet fører til en mindre sjenerøs velferdsstat, noe som igjen øker ulikheten.  Den europeiske krisen er et godt eksempel på en slik utvikling. Den samme tendensen ser vi i utviklingslandene.

Mangel på utvikling er både et økonomisk og et politisk problem. 

Vi vil studere sammenhenger: «Hvorfor er det slik at noen land blir hengende etter, mens andre tar av økonomisk?».

– Hva er fellesnevneren for de landene som klarer seg bra økonomisk?

– Innbyggerne har en stor grad av tillit til politikerne og de økonomiske forskjellene mellom innbyggerne er ikke for store, sier Moene.

 

Kalle Moenes forskning om ulikhetens og likheten likevekt har hatt internasjonal betydning. (Foto: Ram Gupta/UiO)

 

Bilde av Kjetil Storesletten Foto: UiO
Kjetil Storesletten (Foto: UiO)

Internasjonalt anerkjent

Kalle Moenes forskning om ulikhetens og likheten likevekt har hatt internasjonal betydning.  Det samme har Kjetil Storeslettens innfallsvinkel til hvordan ulikhet påvirker og påvirkes av makroøkonomien og velferdsstaten. 

Bård Harstads forskning på sammenhengene mellom politiske institusjoner på lokalt og sentralt nivå er også internasjonalt anerkjent. Raquel Fernández har gjort et banebrytende arbeid for å forstå hvordan kulturelle forhold opprettholder kjønnsroller og kjønnsforskjeller, som igjen er avgjørende for den økonomiske og sosiale utviklingen. Alle fire er ansatt ved instituttet, Fernández i 20 prosent stilling.

Flere stjerner

Bilde av Bård Harstad Foto: UiO
Bård Harstad (Foto: UiO)

– Med den støtten vi nå har fått vil vi få muligheten til å tiltrekke oss flere internasjonale toppforskere i tillegg til dem vi har i dag. Det vil bety et kraftig løft, sier Moene.

Han legger ikke skjul på at konkurransen om de beste er hard. Når man ikke kan konkurrere på lønn, gjelder det å kunne tilby andre fordeler, som fagmiljø og gode arbeidsbetingelser.

– Bevilgningen til å rekruttere verdensstjerner gir oss en unik mulighet i konkurransen om de aller beste, sier Moene, som forteller at instituttet har flere seniorforskere og minst to yngre stjerner i sikte.

 

Sterkt fagmiljø

Sammen med kollegaene på Økonomisk institutt har Moene skapt et sterkt faglig miljø rundt moderne politisk økonomi, bygget opp ved Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling (ESOP). Forskernes tilnærming til politisk økonomi har vakt oppsikt langt utenfor akademia.

I tillegg til å utvide det tradisjonelle økonomiske perspektivet, har forskergruppen prøvd seg på tverrfaglig samarbeid med antropologer, filosofer, statsvitere, psykologer, sosiologer og historikere.  De har vært opptatt av stor takhøyde og forskningsmessig åpenhet, som en metode for intellektuell vekst.

Bilde av Raquel Fernandez
Raquel Fernandez

– Uten gode spørsmål er det selvsagt vanskelig å få til god forskning, understreker Moene. For å få gode problemstillinger på bordet, er det spesielt viktig med en god blanding av forskningsinteresser i det lokale miljøet. 

Å sette sammen grupper der forskerne har ulike ryggmargsreflekser og holdninger, er undervurdert i samfunnsforskningen. Det er også essensielt at begge kjønn er med, mener Moene.

Han understreker at en satsing på klare problemstillinger med konkurrerende tilnærminger kan gi store faglige gjennombrudd i forskningen innenfor dette feltet. 

 

Av Gro Lien Garbo
Publisert 23. juni 2015 15:39 - Sist endret 2. juli 2015 11:07