English version of this page

Klimaoppskriften

Verdens klima- og miljøforkjempere teller ukene til FNs klimatoppmøte i Paris i desember. Men dagens klimaavtaler kan virke mot sin hensikt.

FNs klimaforhandlinger samler alle verdens land. I desember skal de igjen møtes for å nå en global avtale for kutt av klimagassutslipp (Foto: IISD/UNFCCC).

Bård Harstad er professor i økonomi ved Universitetet i Oslo og har forsket på klimaavtaler og internasjonalt samarbeid i en årrekke. I den ferske vitenskapelige artikkelen «The Dynamics of Climate Agreements», analyserer han koblingene mellom utslipp, forhandlinger og ny teknologi. Funnene avslører svakhetene ved dagens system, men viser også hvordan internasjonale klimaavtaler bør designes for å motivere til ny teknologi.

Resultatene tyder på at internasjonale klimaavtaler som Kyoto-protokollen faktisk motvirker en sårt tiltrengt satsing på miljøvennlig energi.

- Hovedproblemet med avtaler av Kyoto-typen er at disse avtalene ikke gir incentiver til å investere i grønn teknologi, fordi de er for kortsiktige, sier Harstad.

Utgangspunktet for FNs klimaforhandlinger er at verden etterspør energi, men samtidig vil ha mindre utslipp. Harstad mener derfor at ny teknologi er avgjørende for å løse denne utfordringen. Politikerne mangler rett og slett forståelse for hvordan teknologi utvikles, ifølge professoren.

- For å motivere til teknologisk utvikling trenger vi en avtale som er både langsiktig og ambisiøs, og som senere reforhandles istedenfor å gå ut på dato, sier han.

- En kortsiktig avtale kan være verre enn ingen avtale i det hele tatt.

Biter seg selv i halen

Bård Harstad er professor i økonomi ved UiO.

Hvorfor er såkalt grønn teknologi så avgjørende for verdens klima? Harstad påpeker at behovet er todelt: På den ene siden kan energi brukes mer effektivt. På den andre siden må vi utvikle fornybare energikilder som sol, vind og bio.

Den viktigste årsaken til at dagens kortsiktige klimaavtaler ikke fører til økte investeringer i grønn teknologi, omtaler Harstad som hold up-problemet. Dagens system fører til at de landene som faktisk satser på grønn teknologi, i neste forhandlingsrunde kan bli bedt om å kutte utslippene sine enda mer enn før. Argumentet er at de har tilgang på teknologien som gjør kutt rimeligere og effektivt.  De som gjør mest, blir altså underlagt enda tøffere krav.

- Dette var tilfellet da Danmark, som har satset stort på vindenergi, forhandlet med EU om en europeisk avtale. Polen, som har lite fornybar energi, mente det var lettere for Danmark å kutte utslipp enn det var for dem, sier Harstad.

Dermed blir det mindre fristende å være flinkest i klassen, slik som Danmark, og mer fristende å legge seg på samme nivå som andre land.

- Høyst sannsynlig ville det vært langt mer penger i grønn teknologi i dag, dersom vi hadde hatt en langsiktig klimaavtale.

Verre enn ingen avtale

Harstad viser at dersom det er kort tid til neste forhandlingsrunde kan investeringene i grønn teknologi faktisk bli lavere med en klimaavtale enn uten, nettopp på grunn av hold up-problemet.

- En kortsiktig avtale kan være verre enn ingen avtale i det hele tatt, fordi grønn teknologi er så viktig for å kutte utslipp.

Han mener en langsiktig avtale ville gitt verdens statsledere langt større motivasjon til å investere.

- Høyst sannsynlig ville det vært langt mer penger i grønn teknologi i dag, dersom vi hadde hatt en langsiktig klimaavtale.

Riktignok har kostnadsnivået på fornybar energi sunket betydelig det siste tiåret, da særlig på solceller, men fornybar energi er fremdeles for dyr til at den kan erstatte fossile kilder som kull, påpeker Harstad.

- Kostnadene for ren energi har sunket. Tyskland har subsidiert fornybar energi som del av sin energitransformasjon, og Kina investerer også. Men kostnaden ved å utvinne fossile brensler, som skiferolje og –gass, har sunket end mer, sier professoren.

Barack Obama dro selv til København i 2009 for å presentere USA under FNs klimaforhandlinger. I Paris i desember mener den amerikanske presidenten det er på høy tid at verden lykkes med en avtale (Foto: ISSSD/UNCCC).

Tidshorisonten avgjørende

Hva kjennetegner så en god internasjonal klimaavtale? Det kanskje viktigste, ifølge Harstad, er tidsperspektivet. Avtalen må ha en lang tidsramme for at land skal ha stor nok investeringsvilje til å få fart på den grønne utviklingen.

I tillegg må avtalen inkludere ambisiøse utslippskutt. Kun da blir det nemlig virkelig nødvendig å utvikle ny og grønn teknologi. Dersom en ikke får til en langsiktig avtale, er det desto viktigere at kuttene er store for at investeringene likevel skal lønne seg. Jo kortere avtalen er, jo mer ambisiøs må den være for å motivere ny teknologi, viser de ferske forskningsresultatene.

Se til handelsavtalene

I stedet for dagens kortsiktige klimaavtaler foreslår Harstad en alternativ modell, basert på internasjonale handelsavtaler. Ideelt sett bør ikke avtalen ha noen utløpsfrist, men heller reforhandles jevnlig.

- Årsaken er at teknologiutviklingen påvirker landenes forhandlingsmakt, sier han.

Dersom man har en avtale i bunn, som reforhandles, vil man unngå hold up-problemet, forklarer forskeren. I en slik situasjon vil de landene som har investert i grønn teknologi stå sterkere, fordi de lettere kan innfri sine forpliktelser – enten det blir en ny avtale eller man går tilbake til den opprinnelige avtalen.

- Med andre ord vil land som har satset på grønn teknologi, komme bedre ut i reforhandlinger. Det vil igjen gjøre grønn teknologi mer attraktivt, sier Harstad.

Han påpeker at internasjonale handelsavtaler ikke går ut på dato, men reforhandles av partene.

- Slik sett burde de som forhandler frem klimaavtaler lære av suksessfulle handelsavtaler, sier Harstad.

Argumentet for kortsiktige avtaler er gjerne at vi ikke vet hvordan klimaet vil være om 50 år. Vi trenger derfor fleksibilitet så vel som langsiktighet, ifølge Harstad, og reforhandling for å justere kuttene underveis sikrer begge deler.

Paris neste

I Paris møtes verdens statsledere i desember for å forhandle om en ny global klimaavtale. Om avtalen blir langsiktig med ambisiøse utslippskutt, gjenstår å se. President Barack Obama lovet nylig at USA skal vise lederskap, og uttalte at en sterk klimaavtale i Paris er et førsteskritt på veien.

- Det blir ikke enkelt. Det er vanskelige spørsmål å svare på. Jeg forsøker ikke å si at det ikke er vanskelige endringer vi må gjøre. Men hvis vi gjør vårt beste for å beskytte denne planeten for fremtidige generasjoner, kan vi løse dette problemet, sa Obama på konferansen Glacier i Alaska 31. august.

Men hva med Harstad, er han optimistisk til en langsiktig og effektiv avtale i Paris?

- Nei, jeg er ikke det. Paris-forhandlingene legger opp til at hvert enkelt land skal foreslå egne forpliktelser, som ikke er bindende. Det er selvsagt altfor lite ambisiøst. Man kan likevel håpe at avtalen blir langsiktig og at det legges opp til at den snart kan reforhandles til et mer ambisiøst nivå. Ellers vil avtalen ha lite for seg, sier han.

Av Amalie Kvame Holm
Publisert 2. okt. 2015 09:25 - Sist endret 2. okt. 2015 10:54