Vold og hatkriminalitet

Beskrive og forklare mønstre i høyreekstrem vold og hatkriminalitet, inkludert trakassering, trusler og hatefulle ytringer

Et av de sentrale kjennetegnene ved ekstremisme generelt og høyreekstremisme spesielt er at den rettferdiggjør voldsbruk – både nå og i fremtiden.

Høyreekstreme bevegelser peker vanligvis ut to hovedkategorier av fiender som de mener det er legitimt å rette vold, trakassering og trusler mot: En ytre fiende (f.eks. jøder, islam/muslimer eller kommunismen) og den indre fiende (påståtte landssvikere og raseforrædere, politiske motstandere, multikulturalister, myndighetene eller media). I noen tilfeller omsettes slike ideer og fiendebilder til faktisk voldsbruk, men trakassering, trusler og hatefulle ytringer er langt vanligere.

Hatkriminalitet er et begrep som i senere år er tatt inn i straffeloven i mange land, men ofte med ganske ulike definisjoner og avgrensninger, noe som gjør det vanskelig å sammenlikne omfang på tvers av land. Generelt forstås hatkriminalitet som kriminelle handlinger motivert av hat eller negative holdninger til bestemte kategorier mennesker.

Sentrale spørsmål:

  • Hvordan fordeler mengden av høyreekstrem vold seg på tvers av land og over tid?
  • Hva kjennetegner modus operandi (metoder, målutvelgelse etc.) for dagens utøvere av høyreekstrem terrorisme?
  • Hva er det som begrenser personer og grupper som har militante og hatefulle meninger fra å utøve faktisk vold?
  • Hva er virkningene og konsekvensene av ekstremistiske vold, trusler og hatefull trakassering for de som blir utsatt for slike handlinger?

Pågående prosjekter

  • Høyreekstrem terrorisme og modus operandi
  • Terroristers målutvelgelse
  • Borgervern mot migranter og minoriteter
  • Høyreekstrem vold i Russland
  • Antisemittisk vold i Europa
Publisert 22. juni 2018 09:22 - Sist endret 11. juli 2018 12:06