Høyreekstrem vold, hatkriminalitet og hatprat

Dette temaet ser på årsaker til og konsekvenser av hatkriminalitet, hatprat og voldelig atferd. C-REX vier særlig oppmerksomhet til følgende fem fenomener: høyreekstrem vold; rekruttering, radikalisering og utmelding; solo-terrorisme; borgerverngrupper; samt hatkriminalitet og hatretorikk.

Høyblokken i regjeringskvartalet etter å ha blitt bombet av en høyreekstremist 22. juli.

Foto: Henrik Lied/Wikicommons

Høyreekstrem vold

Selv om høyreekstrem vold har store individuelle og samfunnsmessige konsekvenser, finnes det lite forskning på dette temaet. Siden 1990 er minst 300 personer drept av høyreekstreme aktivister i Vest-Europa. Og i Russland, hvor tallene er mer dystre, er mer enn 600 personer drept siden 2004. Hvor voldelige er høyreekstreme aktører i dagens Europa og hvordan forklarer vi tverrnasjonale variasjoner? Hvordan har det seg Russland har sett fremveksten av en større, mer militant og voldelig høyreekstremisme i perioden etter Sovjetunionens fall?

Senteret vil også studere de mangfoldige responsene til dagens flyktningestrøm. Tidligere studier har vist hvilken viktig rolle forskere kan spille i å bidra til kunnskapsbaserte politiske tiltak, for eksempel ved å avdekke at voldelige angrep i flere tilfeller utføres av uorganiserte gjerningspersoner og ikke nødvendigvis av de samme aktivistene som står bak anti-innvandringsagitasjon.

Rekruttering, radikalisering og utmelding

Hvorfor og hvordan mennesker slutter seg til og forlater ekstremistiske grupper har vært et hovedfokus i ekstremismeforskningen generelt, og i forskning på høyreekstremisme i Norge spesielt. Disse prosessene preges av den samme logikken på tvers av ulike former for voldelig ekstremisme, og komparativ forskning er svært fruktbart for å utvikle nye innsikter og teoretiske modeller. Det vil også sette oss i stand til å iverksette mer effektiv forebygging, for eksempel ved identifisere ulikheter som gjør det vanskelig å implementere samme type intervensjon i ulike grupper.

Solo-terrorisme

Terrorisme utført av såkalte “ensomme ulver” er blitt et stadig mer fremtredende tema, ikke bare etter 22. juli-angrepene i Norge, men også i Europa og i USA. Selv om det er mange eksempler på venstreorienterte og islamistiske solo-terrorister, har majoriteten av disse vært motivert av høyreekstremistisk ideologi. Komparative studier av solo-terrorister på tvers av geografi og ideologisk tilhørighet er viktige for å forstå denne fremvoksende formen for terrorisme, som ikke bare er truende på grunn av dens økende frekvens, men også på grunn av de sikkerhetspolitiske utfordringer den medfører.

Borgervern

I de nordiske landene, som i mange andre europeiske land, har borgerverngrupper blitt etablert som en respons på økt tilstrømning av flyktninger. Deler av befolkningen ser på flyktningene som en trussel mot sikkerheten så vel som lokal identitet og tilhørighet. Noen av disse borgerverngruppene mener at staten har sviktet når det gjelder sin primære oppgave, nemlig sørge for sikkerheten til sine egne borgere. De hevder derfor at de ikke lenger kan respektere statens voldsmonopol. I hvilken grad er slike grupper preget av høyreekstrem ideologi? Utgjør høyreekstreme aktivister en stor del av gruppenes rekrutteringsgrunnlag? Hvordan kan vi forstå forskjeller og likheter mellom slike grupper på tvers av land?

Hatkriminalitet og hatretorikk

Med noen få, men viktige unntak, har hatkriminalitet har vært et neglisjert forskningsfelt i Norge, og politiet har generelt ikke brukt mye ressurser på å registrere og etterforske hatkriminalitet som sådan. Selv om hatkriminalitet og hatprat ofte springer ut av høyreekstreme miljøer, er det mange hendelser som stammer fra ideologiske og ikke-ideologiske sirkler langt utenfor tradisjonelle høyreekstreme miljøer. Forskningen på dette feltet dekker derfor det brede spekteret av overgripere, så vel som ofre. Det er behov for mer systematisk kunnskap om fenomenet og omfanget av hatkriminalitet og hatprat i Norge. Hvem utsetter hvem for hva, og hvilke konsekvenser har det?

Publisert 18. feb. 2016 13:44 - Sist endret 26. sep. 2017 09:25