Vi forsker på

C-REX tar for seg både høyreekstrem ideologi og høyreekstrem voldsutøvelse. Dette er nødvendig for å oppnå mer kunnskap om høyreekstremismens årsaker og konsekvenser, samt økt forståelse for hvordan liberale demokratier kan forsvare seg på en effektiv og akseptabel måte mot voldelige eller antidemokratiske krefter.

Både aktør- og systemperspektiv

I tillegg til studier av ideologiske og voldelige aspekter ved høyreekstremismen, vil senteret gjennomføre både aktør- og strukturorienterte analyser. De aktørorienterte analysene av ideologi vil studere høyreekstrem aktivisme både på «gata» og på «data», samt betydningen av konspirasjonsteorier, religion, kjønn og nye former for ekskludering. De aktørorienterte analysene av voldsutøvelse vil se på radikaliseringsprosesser, veier inn og ut av ekstremistmiljøer, samt hatkriminalitet og hatefulle ytringer.

De strukturorienterte analysene av ideologi undersøker relasjonene mellom høyreekstreme aktører og deres nasjonale og internasjonale omgivelser. Dette inkluderer både andre ekstremister, intellektuelle, massemediene, så vel som etablerte politiske partier. De systemorienterte analysene av vold fokuserer på hvordan målrettede intervensjoner fra statlige og ikke-statlige aktører kan hindre rekruttering og fremme av-radikalisering. Dette innebefatter analyser av initiativer til og koordinering av statlige responser, sivilsamfunnet og overnasjonale aktører.

Et fenomen i stadig endring

Disse fire temaene er så delt inn i undertema og mer spesifikke forskningsprosjekter, som studeres både i sammenheng med andre tema og som enkeltstående prosjekter. Videre er senteret opptatt av å forstå høyreekstremisme som et fenomen i stadig endring. Dette gir oss mulighet til å fokusere på kontinuitet og brudd med henblikk på ideologiske aspekter, organisatoriske mønstre, subkulturelle trender og omfanget voldsutøvelse.

Tverrdisiplinær tilnærming

C-REX har en tverrdisiplinær tilnærming til studiet av høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold. Senteret forener perspektiver fra statsvitenskap, sosiologi, historie, antropologi, etnografi, kriminologi, psykologi og medievitenskap, noe som sikrer teoretisk og metodologisk mangfold. Dette gjør oss også i stand til å studere både høyreekstreme holdninger og handlinger, så vel som ideologisk og organisatorisk utvikling av høyreekstrem politikk lokalt, nasjonalt og transnasjonalt. Forskning på høyreekstremisme fordrer dessuten et komparativt perspektiv. Eksisterende komparativ forskning viser for eksempel at radikaliseringsprosesser og rekrutteringsmønstre er overraskende like på tvers av ulike former for ekstreme grupper. Det samme ser også ut til å være tilfelle for en god del forebyggende tiltak.

Publisert 7. mars 2016 16:11 - Sist endret 30. nov. 2016 13:02