Venner og fiender av høyreekstreme aktører

Dette temaet omhandler høyreekstreme aktører og hvordan disse interagerer med andre aktører, nasjonalt så vel som internasjonalt. Som del av dette temaet, studerer C-REX høyreekstremes relasjoner til andre ekstreme grupper, massemedia og etablerte eliteaktører; samt betydningen av tankesmier, intellektuelle ideologer og transnasjonale kontaktnett.

Foto: Wikicommons

Relasjon til andre ekstreme grupper

Konseptet “kumulativ ekstremisme” anvendes for å beskrive hvordan noen ekstreme grupper – både voldelige og ikke-voldelige – sameksisterer i en paradoksal symbiose. Det dreier seg om hvordan én form for ekstremisme kan næres av og forsterke andre former for ekstremisme. Det er allikevel en mangel på systematisk kunnskap om interaksjonen mellom høyreekstreme grupper og deres motstandere - det være seg militante anti-rasistiske, islamister eller konkurrerende høyreekstremister. Vi vet også lite om relasjonen mellom ikke-voldelige og voldelige former for høyreekstremisme. Er radikale, men ikke-voldelige bevegelser, slik som høyreradikale partier, en bidragsyter til eller en buffer mot mobilisering av voldelig og militant høyreekstremisme?

Relasjon til media

Det finnes tilsynelatende stor kulturell og verdimessig avstand mellom etablerte mediaaktører og innvandringsskeptikere og fremmedfiendtlige personer i vestlige demokratier. Denne avstanden og uenigheten har skapt komplekse relasjoner og interaksjoner mellom høyreekstreme aktivister og massemedia. Terrorangrepene i 2011 resulterte for eksempel i en intens debatt knyttet til hvordan massemedia bør forholde seg til høyreekstreme aktører og stemmer. Mange redaktører argumenterte for den såkalte ”troll-sprekker-i-solen-hypotesen”. De tok til orde for at ekstremisme og ytterliggående holdninger best bekjempes gjennom åpen konfrontasjon i det offentlige ordskiftet. Andre aktører derimot hevdet at en slik tilnærming bare bidrar til ytterligere legitimering av slike ekstreme holdninger og at det vi trenger er en “mer ansvarlig” debatt. Hva har vært effektene av en slik åpen konfrontasjon med høyreorienterte bloggere og aktivister? Er det den mest effektive strategien å kjempe mot ekstremisme og rasistiske overbevisninger?

Relasjon til etablerte eliteaktører

Relasjonen mellom voldelige ekstremister og etablerte eliteaktører er også et interesseområde for forskere som studerer ulike former for ekstremistiske bevegelser. Hvilken rolle spiller etablerte partier når det gjelder fremveksten av ulike former for ekstremisme? I enkelte land, slik som  Hellas og Ungarn, må de høyreekstreme partienes framvekst (Gyllent daggry og Jobbik) sees i sammenheng med etablerte partiers sammenbrudd og forvitringen av det politiske sentrum. Hvordan skal vi forklare de endringsprosessene som medfører at partipolitikken endres fra å være konsensus- og samhandlingsorientert til å bli preget av konfrontasjon og fiendebilder?

Tankesmier og intellektuelles rolle

Intellektuelle er en av flere nøkkelaktører som bidrar til kontinuitet og brudd i høyreekstreme trossystemer/overbevisninger. Særlig viktige er de kanskje i forbindelse med historisk viktige perioder eller øyeblikk (jf, den franske revolusjon, mellomkrigstiden og den andre verdenskrig). Et historisk eksempel er filosofen Julius Evola (1898-1974), som hadde en sterk innflytelse over en ung generasjon neo-fascister etter andre verdenskrig. I dagens kontekst er særlig to grupper av “intellektuelle” relevante innenfor den bredere høyreekstreme subkulturen: Nouvelle droite (Nye Høyre) og den såkalte «kontra-jihadbevegelsen». Hva er relasjonen mellom ulike høyreekstreme intellektuelle, tankesmier og høyreekstreme organisasjoner?

Transnasjonale kontaktnett

Venner og motstandere kan også finnes utenlands – høyreekstremismens transnasjonale aspekt. Selv om høyreekstreme ekstraparlamentariske grupper kanskje ikke er så internasjonalt organisert som noen forskere legger til grunn, finnes det ulike kontaktnett mellom grupper og individer. Norske nynazister og militante nasjonalister har i etterkrigstiden sett til de større miljøene i Sverige for inspirasjon og støtte, og dette er fortsatt tilfelle. Den pågående borgerkrigen i Ukraina er et mer nylig eksempel på transnasjonale aspekter ved høyreekstremisme. Selv om noe arbeid er gjort på dette feltet tidligere, er det viktig å erverve mer kunnskap om hvordan lokale grupper og individer opprettholder kontakt med utenlandske grupper og internasjonale bevegelser – både i “det virkelige liv” og gjennom bruk av sosiale media. På hvilken måte bidrar transnasjonale kontaktnett til spredning av høyreekstrem ideologi, organisatorisk kunnskapsoverføring og/eller radikaliseringsprosesser?

Publisert 18. feb. 2016 13:44 - Sist endret 7. aug. 2017 14:01