English version of this page

Ideologi, aktivisme og organisasjon

Dette temaet retter blikket mot høyreekstrem ideologi, aktivisme og organisasjon. Sentrale aspekter ved dagens høyreekstremisme kartlegges og forklares, inkludert motiver for deltakelse, fortolkning av samtiden, politiske strategier og utopiske visjoner. Mer spesifikt fokuserer C-REX på aktivisme på «gata» og «data»; konspirasjonsteorier; (mis)bruk av religion; ekstremisme og kjønn; samt nye former for ekskludering.

Hartmut Pilch sammen med Birgit Weißmann i en PEGIDA demonstrasjon i München i 2015.

Foto: Wikicommons

Aktivisme på «gata» og «data»

Over de siste 15 årene har det vokst fram en rekke høyreekstreme blogger, online nyhetssider og tilknyttede nettsamfunn. Disse sidene har spilt en avgjørende rolle i framveksten av, for eksempel, en islamofobisk diskurs utenfor den etablerte politiske sfæren. I noen tilfeller kan dette kalles høyreekstrem avvikssfære. Det er imidlertid behov for større kunnskap om hvordan høyreekstreme aktører relaterer seg til og kritiserer det de mener er en konsensusorientert politisk korrekt elite.

Hvilken innvirkning har dette på den høyreekstreme diskursen evne til å rekruttere og motivere aktivister? Selv om høyreekstrem aktivisme i stor grad har skiftet fra «gata» til «data», finner imidlertid kultivering av holdninger, rekruttering av aktivister, mobilisering av sympatisører og konfrontasjon med motstandere fortsatt sted utenfor de virtuelle arenaer. I hvilken grad, hvordan og når virker for eksempel oppvekstmiljø inn på høyreekstrem og annen relatert atferd i voksenlivet? Hvordan former lokale strukturer rasistisk ekskludering og intoleranse? Og hvordan bidrar forestilte etnisk-kulturelle og/eller religiøse trusler til frykt og atferd i lokalsamfunnet, på skolen og i arbeidslivet?

Konspirasjonsteorier

Konspirasjonsteorier er et sentralt element i høyreekstrem ideologi. De mest utbredte er antaglig den beryktede “Eurabia”-teorien (et muslimskdominert Europa) og “ZOG”-teorien (et jødisk-kontrollert verdensherredømme). Vi vet allikevel lite om hvordan konspiratoriske overbevisninger spres i samfunnet – blant politiske aktører, så vel som i befolkningen forøvrig. Mens disse konspirasjonsteoriene later til å spille en avgjørende rolle i det høyreekstreme verdensbildet - ved å bidra til en demonisering av “fienden” og ved å skape en følelse av en moralsk forpliktelse til å handle på vegne av de som «sover» - vet vi mindre om hvorvidt konspirasjonsteorier for eksempel bidrar til radikalisering.

Bruk og misbruk av religion

Historien har vist at det finnes viktige koblinger mellom religiøse overbevisninger og høyreekstrem ideologi. Kristne elementer har for eksempel utgjort en viktig bestanddel blant flere sentrale høyreekstreme strømninger i Europa, slik som Action française in fin-de-siècle i Frankrike og Radio Maryja i dagens Polen. Etter en periode med mindre fokus på religionen har den igjen fått en mer sentral plass for høyreekstreme aktører. Hva er de ideologiske likhetene og forskjellene mellom kristenfundamentalister og høyreekstremister? Og hvordan kan vi forstå og forklare utviklingen til kristne bevegelser på ytre høyre fløy i etterkrigstiden?

Kjønn i ekstremisme

Kvinner spiller en stadig viktigere rolle i ekstreme grupper - høyreekstremisme er intet unntak. Dette er særlig interessant med tanke på det tilsynelatende paradokset at kvinner deltar aktivt i anti-feministiske bevegelser. Det er derfor et behov for mer kunnskap om hvorfor og hvordan kvinner blir involvert i ekstreme bevegelser og hvilke roller de spiller. Kan det være slik at menn og kvinner blir aktive i (høyre)ekstreme grupperinger og partier av ulike årsaker?

Siden religiøse høyreorienterte bevegelser av ulike tilhørighet (for eksempel kristne, jødiske og muslimske) også har kvinner som en spesifikk målgruppe for rekrutteringspropaganda, vil komparative perspektiver på tvers av ideologiske bevegelser bidra til å utdype forståelsen av kvinners rolle i ekstreme organisasjoner. Hvordan er ekstreme ideer og idealer knyttet til forståelser av maskulinitet og femininitet? Og hva er konsekvensene av disse identifiseringsprosessene for rekruttering til ekstreme grupper og slike gruppers voldspotensiale?

Nye former for eksklusjon

I de fleste tilfeller bekjenner ikke dagens høyreekstreme grupper seg til såkalt «biologisk rasisme». Allikevel, selv om denne tradisjonelle rasisme er blitt diskreditert, fortsetter andre former for eksklusjon, inkludert homofobi og islamofobi, å være sentrale elementer ved høyreekstrem diskurs og ideologi. På hvilke måte er slike ideer kvalitativ annerledes enn «biologisk rasisme»? Hvordan presenteres, legitimeres og konfronteres de i det offentlige ordskiftet?

Publisert 16. feb. 2016 08:49 - Sist endret 9. mai 2017 11:19