Først studerer vi omfang av og type aktivitet blant de gruppene som har etablert egne Facebook-sider, og diskuterer i hvilken grad sidene fungerer som henholdsvis en informasjons-, kommunikasjons- og/eller spredningskanal. Deretter undersøker vi hvorvidt det finnes en felles kollektiv handlingsramme – problemforståelse, løsningsforslag og motivasjonsgrunnlag – på tvers av gruppene.
Dataene er samlet inn på to tidspunkter: mars 2015 og januar 2016. Dette reduserer usikkerheten knyttet til studiens generelle slutninger, samt muliggjør noen foreløpige betraktninger når det gjelder utviklingen av aktivitetsformer og den kollektive handlingsrammen i kjølvannet av «flyktningkrisen» og økt terrortrussel. Analysene viser at det har vært en betydelig økning i aktivitet samlet sett, men at det er stor variasjon mellom gruppene.
Den kollektive handlingsrammen er generelt ganske mangelfull, men det er like fullt et tydelig skifte fra en islamofob til en ultra-nasjonalistisk problembeskrivelse. De observerte endringene er tett forbundet med den såkalte «flyktningkrisen».
Hele artikkelen kan leses i Tidsskrift for samfunnsforskning 02/2017 (Volum 58)