- Ytre høyre får sette agendaen

Men vi kan ikke snakke om en høyreradikal trend i Europa, mener statsviter Cas Mudde.

Golden Dawn-medlemmer i en demonstrasjon utenfor partiets hovedkvarter i Aten, mars 2015.

Foto: Wikimedia Commons

- Høyreradikale partier er imot liberalt demokrati. Høyreekstreme er imot demokrati.

Slik definerte statsviter Cas Mudde de to grupperingene innen det han samlet kaller ytre høyre. Mudde gjestet en panelsamtale i Oslo i midten av mai, arrangert av C-REX og Den Norske Atlanterhavskomiteen. Med han i panelet var amerikanerne Kathleen Blee, som har forsket på betydningen av kjønn i høyreekstreme grupper, og Michael Kimmel, som har forsket på maskulinitets betydning i høyreekstreme grupper.

Ifølge Mudde er de fleste partiene på ytre høyre fløy i Europa høyreradikale.

- De vil typisk ikke akseptere minoritetsrettigheter, som er en del av det liberale demokratiet.

Han nevnte likevel to partier som han mener er høyreekstreme, Gyllent Daggry i Hellas og Vårt Slovakia.

Trump

Mudde er fra Nederland, men har bodd i USA i mange år, og kommenterte også situasjonen på andre siden av Atlanteren:

- Trump er veldig mot etablissementet, men han kan ikke nødvendigvis plasseres blant de høyreradikale. Han har fremmet en del politikk som kan sies å være høyreradikal, men mye av politikken hans er det ikke, sa Mudde.

Kathleen Blee mente at høyreekstreme i USA først og fremst har vært organisert i sosiale bevegelser:

- Vi har aldri hatt et høyreekstremt parti i USA. Høyreekstreme bevegelser har jobbet for å påvirke politikerne.

Blee har forsket på høyreekstreme grupper i en årrekke, og mener at det er lite overlapp med Trumps kjernevelgere:

- Mange av de høyreekstreme er religionsmotstandere, mens Trumps kjernevelgere er veldig kristne. 

Ifølge Kimmel var Trumps genistrek at han klarte å fange en nasjonal følelse med sin kampanje:

- De føler seg som ofre. De opplever at de har blitt fratatt ting de hadde rett på. Jeg har vokst opp med et selvbilde av at ingen kan kødde med USA. Men nå føler USA seg køddet med, av NATO og av verdenssamfunnet. Mange opplever at vi ikke får den respekten vi fortjener.

Kimmel fortalte også om en oppsiktsvekkende spørreundersøkelse fra USA:

- Dere vil kanskje ikke tro det, men det var en meningsmåling i oktober i fjor, som viste at en større andel av hvite amerikanere mente at de hadde opplevd rasisme enn i den svarte befolkningen.

Blee minnet publikum på at Trump-velgere ikke bare var fattig arbeiderklasse:

- Trump hadde også høy oppslutning blant øvre middelklasse. Hans velgere er ikke bare de som sliter økonomisk, det er også de som håver inn, og som kommer til å håve inn enda mer under Trump. Dette er de tradisjonelle republikanske velgerne.

Mudde understreket at det amerikanske valget i 2016 var et helt ordinært valg:

- De aller fleste stemte på det partiet de er registrert som. Trump vant frem i et av de to partiene, og veldig mange hadde stemt på republikanerne uansett hvem som var presidentkandidat.

Den nederlandske statsviteren trakk også linjer bakover i tid:

- Det var Nixon som introduserte «the silent majority» og «the Southern strategy». Mye av holdningene Trump fremmer er ikke nye, men de blir kanskje fremmet på en mer høylytt måte nå.

- ­Ingen ytre høyre-trend i Europa

Cas Mudde mente narrativet om «ytre høyres fremvekst i Europa» er feil på flere måter:

- Det har dannet seg en historie om at ytre høyre var marginal i Europa inntil finanskrisen, men at oppslutningen skjøt fart etter det. Vi tolker situasjonen ved å trekke paralleller til mellomkrigstiden, men generelt så profiterte ikke de fleste partiene på ytre høyre på finanskrisen.  

Flyktningkrisen hadde derimot større betydning, ifølge Mudde:

- I mange tilfeller nådde høyreradikale partier sitt toppunkt sent i 2016. Da hadde ytre høyre rundt 15 prosent oppslutning generelt i Europa. Men det er store forskjeller. Fidesz i Ungarn har nesten 50 prosent oppslutning, i de baltiske landene er det ikke ytre høyre partier. Vi kan ikke snakke om en europeisk trend. Det er ikke en gang regionale trender.

Det fins en rekke ekstreme organisasjoner, men de er ganske marginale, mente Mudde. Han trakk frem britiske English Defence League og tyske PEGIDA som eksempler:

- Jeg mener at begge gruppene har blitt hauset opp av media. PEGIDA i Dresden klarte å samle 20.000 folk, men mange andre steder var det nesten ingen. Både de og EDL fikk massiv medieoppmerksomhet for relativt lite aktivitet.

Kimmel har forsket på høyreekstreme grupper i USA. Han argumenterte for at rekrutteringen til høyreekstreme grupper er tett knyttet til identitet, og at ideologi er sekundært.

- De høyreekstreme kan by på festing, jenter, alkohol og dop. Det gjør det attraktivt for en del folk.

Sosiologen har gjort dybdeintervjuer med menn som tidligere var med i høyreekstreme grupper.

- Noe av det mange av dem hadde til felles, var at de hadde en nedadgående klassemobilitet. Familien deres hadde typisk drevet et lite firma, men som nå hadde blitt utkonkurrert av større foretak. De føler seg berettiget til en viss posisjon i samfunnet, men får det ikke. I tillegg har veldig mange av de jeg intervjuet blitt misbrukt seksuelt i barndommen. De høyreekstreme gruppene hjelper dem med å gjenvinne en form for verdighet og maskulin identitet. For å få folk ut av ekstreme bevegelser er det derfor vesentlig å ta tak i identitet, ikke ideologi.

I partiene på ytre høyre spiller ideologi en større rolle, mente Mudde:

- All forskning viser at integrering og innvandring er avgjørende saker for høyreradikale velgere. Ofte er de også opptatt av økonomi, men ikke nødvendigvis sin egen personlige økonomi, men landets økonomi generelt. De som bare er opptatt av økonomi stemmer oftere på ytre venstre.

Mudde pekte også på et annet viktig trekk ved høyreradikale partier:

- De er ofte det eneste partiet som ikke har sittet ved makten. En del velgere har gitt opp alle de andre partiene, og gir nå de siste som ikke har sittet i regjering en sjanse.  

Pia Kjærsgaard eller en skinhead

Pia Kjærsgaard
Foto: Wikimedia Commons

Mudde fortalte at han ofte pleier å vise frem to bilder, og spørre hvem av de to som utgjør den største faren for liberalt demokrati. På bildene er Dansk Folkeparti-politiker Pia Kjærsgaard og en skinhead.

- Skinheaden kan skade noen, men han vil aldri komme i nærheten av makt. Men Kjærsgaard er nært makten. Hun kan gjøre større skade enn skinheaden.

Selv om ytre høyre generelt sett er relativt marginale, med et snitt på 15 prosent oppslutning, har de flere steder påvirket regjeringssammensetninger og er derfor ikke uten betydning, mente Mudde.

- Det som er mest urovekkende er hvordan ytre høyre får sette agenda. Nå snakker vi om EU som et problem, og vi snakker om innvandrere, inkludert asylsøkere, som trusler, fremfor å snakke om hvordan vi skal løse dette. Ytre høyres innflytelse er uproporsjonal. Ansvaret ligger hos de andre partiene, som lar seg påvirker av ytre høyre, sa Mudde.

Kathleen Blee mente at Trump har klart å frata ekspertise og kunnskap sin legitimitet.

- Forskning og faktagrunnlag teller ikke lenger, og det er en reell trussel mot det liberale demokratiet.

Kathleen Blee og Michael Kimmel holdt hver sin forelesning ved UiO da de besøkte Oslo. Du kan høre forelesningene her.

 

 

Publisert 21. juni 2018 14:46 - Sist endret 21. juni 2018 14:46