Politikere utsatt for trusler og hets

Hver fjerde toppolitiker rapporterer at noen har truet med å skade dem eller noen som står dem nær.

Det kommer frem i en ny rapport om trusselnivået mot norske stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Politikerne har svart på om de har mottatt trusler eller hets, og hvilken type hendelse dette var.

40 prosent oppgir at de har opplevd en av følgende alvorlige hendelser:

  • Noen har fysisk angrepet eller forsøkt å angripe dem
  • Noen har truet med å skade dem eller andre personer som står dem nær
  • Noen har gjort skadeverk på eiendom eller gjenstander som tilhører dem
  • Noen har gjennom sosiale medier utsatt dem for direkte trusler eller fremsatt indirekte trusler om å skade respondenten eller noen som står dem nær
     

- En del toppolitikere opplever gjentatte trusler over lang tid. Det er både trakassering som er ment å gjøre livet surt for dem, og trusler som skal skremme dem. Rapporten viser at det for noen har gjort sterkt inntrykk og påvirket dem på ulike måter. En del av respondentene oppgir at de har vurdert å trekke seg fra politikken, eller at trusler har fått konsekvenser for privatlivet deres.

Det sier professor og leder ved C-REX Tore Bjørgo. Han har gjennomført undersøkelsen sammen med vitenskapelig assistent Emilie Silkoset.

Vurderer å slutte som politiker

En fjerdedel av politikerne mener hets og trusler har fått konsekvenser for deres privatliv, ved at de for eksempel har økt sikkerheten hjemme eller redusert sosiale aktiviteter. I underkant at hver femte politiker sier at hets og trusler har fått konsekvenser for deres politiske virksomhet, og en av ti har vurdert å slutte som politiker på grunn av trusler og hets.

- Hets og trusler rettet mot politikere er dermed en trussel mot demokratiet, som vi må ta på alvor, sier Bjørgo.

Han mener det er vanskelig å trekke konklusjoner om når trusler og truende oppførsel kan lede til vold, men minner om at to ministre har blitt myrdet på åpen gate i Sverige, og at et britisk parlamentsmedlem ble drept i fjor.

- I Norge har vi ikke hatt tilsvarende drap, men vi har hatt 22. juli. Det var et angrep på regjeringen og på unge Arbeiderparti-politikere. 22. juli er en avvikende hendelse, i den forstand at den er helt unik, men vi kan likevel si at det voldelige hatet som i andre land har vært rettet mot toppolitikere, også har slått til i Norge.

Gjennom annen forskning har Bjørgo sett på arbeidet som politiet og PST gjør i forbindelse med trusler mot politikere.

- Det skjer at folk som kommer med trusler blir straffeforfulgt og dømt, men det er ikke det mest brukte virkemidlet. Det er vanligere at politiet inndrar våpenløyver og at de har avklaringssamtaler. Da møter politiet opp på døren til folk som har kommet med trusler, og spør «Hva mente du egentlig med å si at du skulle finne frem hagla?». De fleste legger seg helt flate, og sier at de ikke mente noe alvorlig med det, avholder seg fra å fortsette med dette. Dette har en klar avskrekkende effekt, og vi ser at dette er noe av det mest effektive politiet gjør.

Mer hets via sosiale medier

Rapporten er skrevet på oppdrag fra PST og er en oppfølging av en tilsvarende undersøkelse som ble gjennomført på slutten av forrige stortingsperiode, våren 2013. Hovedtrekkene er de samme som for fire år siden. De tydeligste endringene er en økning i plagsomme henvendelser via sosiale medier og en nedgang i hvor mange som opplever å ha blitt fulgt etter, for eksempel i bil eller til fots.

82 % av respondentene svarer at de har vært utsatt for minst én form for uønsket atferd eller trusler, eller mottatt noen form for hatmelding.

Mindre alvorlige hendelser er mest utbredt. Seks av ti rapporterer at de har fått tilsendt uønskede brev eller e-poster og halvparten rapporterer at det har blitt formidlet ondsinnet informasjon om dem, som avisinnlegg, blogginnlegg eller svertekampanje på nett. Over halvparten har også blitt kontaktet på en plagsom eller uønsket måte via Twitter eller Facebook.

Av de største partiene viser begge undersøkelsene at det er Frp-politikere som rapporterer om flest uønskede hendelser, fulgt av Arbeiderparti-politikere. Politikerne har svart på hva de tror er motivet bak alvorlige hendelser.

- En tredjedel melder om at de tror det er interesse for en spesiell politisk sak som ligger bak, men vi vet ikke hvilke politiske saker det gjelder. Når det gjelder Frp kunne man tenke seg at en del av truslene kom fra venstreekstremister eller antirasister, men det er få av Frp-politikerne som svarer at de tror denne gruppen står bak. Når det gjelder Ap, ser det ut til at det delvis er det tradisjonelle Ap-hatet som ligger bak, hvor Ap-politikere blir fremstilt som landssvikere. En god del av Ap-politikerne svarer at de tror at truslene eller hetsen kommer fra høyreekstremt hold, sier Bjørgo.

Første gang undersøkelsen ble gjennomført var under den rødgrønne regjeringen, og andre gang under den blåblå regjeringen. Hvilke partier som sitter i regjering ser ikke ut til å spille noen rolle for hvor mye trusler politikerne mottar. De politikerne som er mest eksponert i media, opplever mer hets og trusler enn sine mindre synlige kolleger.

Hele rapporten kan hentes fra Politihøgskolens nettsider.

Publisert 26. jan. 2018 10:34 - Sist endret 26. jan. 2018 10:34