RTV-datasett om høyreekstrem vold og terror

C-REX publiserer et RTV-datasett som dekker omfanget av høyreekstrem terror og vold i Vest-Europa mellom 1990 og 2015. Datasettet er utviklet av Jacob Aasland Ravndal som her forklarer hvordan datasettet er bygget opp.

Høyblokka i regjeringskvartalet etter bomben 22. juli. Foto: Wikicommons

Behov for data

Da arbeidet med min doktoravhandling om høyreekstrem terror og vold i Vest-Europa begynte, ble jeg tidlig klar over at fagfeltet manglet grunnleggende informasjon om omfanget av voldelige hendelser i de senere år. Uten slik grunnleggende informasjon er det vanskelig å si noe substansielt om utvikling over tid, eller forskjeller mellom land. Mangel på systematiske voldsdata hindrer oss også i å utvikle og teste forklaringer på hvorfor høyreekstrem terror og vold oppstår på noen steder og til noen tider, og ikke på andre steder eller til andre tider. For å imøtekomme noen av disse utfordringene bestemte jeg meg for å utvikle et nytt datasett som nå gjøres offentlig tilgjengelig.

Krevende oppgave

Arbeidet med datasettet har vært krevende på flere måter. Antallet voldelige episoder viste seg å være såpass stort at jeg ble nødt til å avgrense meg til de aller mest voldelige hendelsene for å få et håndterbart univers, og for å kunne gi en noenlunde riktig fremstilling av dette universet. Gode kilder er mangelvare, og jeg har derfor vært nødt til å kombinere informasjon fra ulike steder – utelukkende ved bruk av åpne kilder – som samlet gir et rimelig dekkende bilde av høyreekstrem terror og vold i Vest-Europa siden 1990. Samtidig finnes det garantert hendelser som burde vært inkludert i datasettet, men som jeg ikke har kommet over. Derfor har vi valgt å gi publikum muligheten til å tipse om nye og utelatte hendelser slik at de kan innlemmes i nye og oppdaterte versjoner av datasettet.

Volden begås av løst organiserte gjenger og enkeltpersoner

RTV-datasettet inneholder informasjon om hva slags aktørtyper som gjennomfører voldelige angrep, hvem som blir angrepet, hva slags våpen som har blitt brukt, og hva slags tilknytning gjerningspersonene har til høyreekstreme grupper og miljøer. Det viser seg at et stort flertall av angrepene har blitt gjennomført av løst organiserte gjenger eller av enkeltpersoner, og ikke av organiserte høyreekstreme grupper. De som angripes oftest er innvandrere og venstreaktivister. Andre utsatte grupper inkluderer politikere, homofile og uteliggere. Så sent som i forrige uke ble vi påminnet om hvordan politikere rammes av den høyreekstreme volden. Labour-politikeren Jo Cox ble drept på åpen gate av en 51-årig mann med høyreekstreme sympatier.

Antall drapshendelser går ned

En annen klar og kanskje noe overraskende trend er at antallet drapshendelser har sunket siden 1990-tallet. Denne utviklingen utfordrer oppfatningen om at høyreekstrem terror og vold øker – en oppfatning som i stor grad er tuftet på anekdotiske hendelser og sensasjonspreget journalistikk i stedet for systematiske analyser. Samtidig har voldsnivået økt det siste året i flere land som følge av flyktningkrisen. Vi kan ikke utelukke at den nedadgående utviklingen vil kunne endre seg i tiden som kommer.   

Store forskjeller mellom land

Til tross for generell nedgang er det noen land som likevel skiller seg ut med betydelig høyere voldsnivå enn andre. Vårt naboland Sverige er det landet i Vest-Europa med høyest antall drapshendelser per innbygger for perioden 1990-2015. Andre land som skiller seg ut er Tyskland, Storbritannia, Spania, Hellas og Italia. Årsakene til at disse landene skiller seg ut er i liten grad studert komparativt. Jeg håper at RTV-datasettet vil kunne bidra til flere komparative studier med mål om å avdekke årsakssammenhenger.

I Norge: et marginalt, men tilbakevendende fenomen

Når det gjelder Norge viser RTV datasettet først og fremst at høyreekstrem terror og vold er et marginalt, men tilbakevendende fenomen. En viktig endring de siste 10 årene, er at gjerningspersonene i mindre grad har vært tilknyttet organiserte miljøer, og stort sett har operert alene. Flere av gjerningspersonene har også blitt vurdert som psykisk syke.

Det siste poenget minner oss om at høyreekstrem terror og vold ikke kan forstås utelukkende som et politisk fenomen. Vi må være åpne for alternative og ikke minst sammensatte forklaringer dersom vi skal kunne redegjøre for hva slags omstendigheter som hindrer eller fremmer denne typen hendelser, det være seg på individ-, gruppe-, eller nasjonalt nivå. Slike analyser utgjør en betydelig del av min doktoravhandling som vil ferdigstilles i løpet av våren 2017.

Publisert 20. okt. 2016 10:16 - Sist endret 26. sep. 2017 09:24