Sannhetens øyeblikk for Europa

Gjensidig avhengighet

For seint har det gått opp for sentrale beslutningstakere hvor integrert Europa er og hvor stor den gjensidige avhengigheten er. Det er, etter hva jeg kan skjønne, ikke mulig å forlate eurosonen uten samtidig å forlate EU. I følge traktaten kan en i prinsippet melde seg ut av EU, men i praksis er det nærmest umulig. EU er ikke som en annen internasjonal organisasjon. Landene i EU og i eurosonen er knyttet sammen i et rettsfelleskap og et skjebnefellesskap, som en kan ikke bare melde seg inn i eller ut av den etter forgodtbefinnende.

Krever offer og solidaritet

Europeisk økonomi, skattebetalere og arbeidstakere har tapt stort på at politiske ledere ikke før har innsett hvor uomgjengelig euro-samarbeidet er. Motviljen mot å gjøre noe i forhold til Hellas gjeld når finans- og gjeldskrisen rammet, har kostet dyrt. Det har ført til økte renter og høyere statsgjeld. Nå får Angela Merkel oppslutning i den tyske Bundestag for løsninger hun selv ikke anbefalte tidligere. Sosialdemokratene anklager henne for å ha vært med på å skape motviljen mot å betale for greske synder, en motvilje hun nå må bekjempe. Ikke bare for Merkel har dette vært sannhetens øyeblikk. Mange har måttet revurdere posisjoner i prosessen. Mange har måttet bite i seg lettvinte forslag til løsninger, når det ble klart hvordan tingene henger sammen. EU-samarbeidet er ikke bare til gjensidig nytte, det krever også offer og solidaritet. Norge ikke unntatt. Allerede er det krav om flere oljefondsinvesteringer i europeiske statsobligasjoner. Og hvorfor ikke? Norge som Tyskland har tjent stort på det indre marked og euro-samarbeidet.

Denne kommentaren ble publisert i Dagens Næringsliv 5. november 2011.

Emneord: EU, Pengekrise, Integrasjon Av Erik Oddvar Eriksen, leder ARENA Senter for europaforskning