Brexit – er det mulig?

Kan britene egentlig velge om de vil melde seg ut av EU den 23. juni?

Illustrasjonsbilde: Colourbox.com

Det har vært en rekke sannhetens øyeblikk i den britiske debatten om utmeldelse av Den europeiske union. På stadig nye felt er det blitt klart hvor dypt involvert landet er i EU og hvor avhengige britene er av det europeiske samarbeidet.

Mange advarsler

Det gjelder den viktige finansnæringen, hvor City i London vil kunne trues av Frankfurt som ledende europeisk finanssenter ved utmeldelse. Det gjelder landbruket som rammes med bortfall av subsidier fra EU. Det gjelder helsevesenet og arbeidslivet generelt som er avhengige av fri arbeidsinnvandring. Det advares f.eks. mot store konsekvenser for bemanning, ventelister og behandlingskvalitet ved britiske sykehus.

Også fotballen, en storindustri med milliardomsetning som er avhengig av fri innvandring, rammes.

Det er beregnet at 332 fotballspillere fra EU spiller i de øverste divisjonene i England og Skottland. Disse fyller ikke kravene til arbeidstillatelse for spillere som kommer fra land utenfor EU. Dette lar seg sikkert ordne, men hva med rettighetene til briter som vil bo og arbeide i EU? Og hva med Storbritannias forhold til tredjeland etter en utmeldelse av EU? 

EU-standard

På område etter område blir det klart hvor involvert Storbritannia er, hvor mye suverenitet som er avgitt, hvor mange lover og avtaler som må skrives på nytt om landet forlater EU. Det burde ikke komme som noen overraskelse. EU er mer enn en vanlig mellomstatlig organisasjon, som en kan melde seg inn eller ut av på en enkel måte. Det indre marked er mye mer enn en frihandelssone. EU avskaffer landenes særegne regler og standarder og setter nye som alle må akseptere. Et ensartet regelverk gir rettsikkerhet for markedsaktørene. Rettstvister kan bringes inn for en overnasjonal domstol. Reglene skal tolkes, håndheves og etterleves på samme måte. EØS-avtalen som Norge har med EU, viser dette til fulle. EØS-retten har ikke noe eget materielt innhold, men forplikter Norge til å overta allerede eksisterende og kommende EU-regler. Det er således ikke snakk om EØS-rett, men heller EU-rett.

Langvarig rettslig mareritt

Der er en rett til utmeldelse, men er den reell? For det første må det forhandles om betingelsene for utmeldelse. Det kan ta flere år. Per dato er der ikke noe flertall i Underhuset for noen av alternativene for utmeldelse. Noen vil forhandle først, andre vil bruke utmeldelsesklausulen umiddelbart. Problemet er at landet må vikle seg ut av et uhyre komplisert regelverk på område etter område. Nye regler må lages som erstatter bortfallet av de som kommer fra EU.

For det andre må det forhandles om Storbritannias framtidige avtale med EU. Alle, selv de mest innbitte EU-motstandere, ser at en ikke kan klare seg uten å måtte forholde seg til EU på en eller annen måte. Unionen representerer verdens største marked med 500 millioner innbyggere.

Britene er avhengig av en avtale med EU om forhold av felles interesse.

Eksemplet med Sveits, som har 120 bilaterale avtaler med EU, viser hvor komplisert dette er. En vet heller ikke hvordan forhandlingsklimaet i EU vil være etter et eventuelt nei i en folkeavstemning i Storbritannia. Det er noe med først å melde seg ut av et forhold, og så etterpå skulle forhandle om gode betingelser.

For det tredje må en få i stand en serie av bilaterale handelsavtaler med tredjeland som erstatning for de som er inngått gjennom EU. Her er mange usikkerhetsfaktorer, ikke minst fordi store handelsavtaler nå forhandles mellom blokker av land, hvor stormaktene Kina, USA og EU dominerer. Fra økonomisk hold advares det om en økonomisk nedtur i Storbritannia etter en utmeldelse. Finansmarkedene signaliserer allerede uro over en framtidig turbulent økonomisk situasjon. En ser for seg et rettslig mareritt og år med forhandlinger og usikkerhet. Ett er i alle fall sikkert, Storbritannias handelsrelasjoner med EU og med resten av verden vil endre seg betydelig.

Britisk enhet på spill

En rekke andre problemer dukker opp ved en EU-utmeldelse. Hva med rettighetene til de rundt to millioner briter som bor i andre EU-land, og som nyter godt av de rettighetene de har som EU-borgere? For eksempel har britiske pensjonister som nå bor i Spania adgang til spanske helsetjenester.

Storbritannia har betydelig utenrikspolitisk makt gjennom EU. Det er uklart hvilken rolle landet vil kunne spille utenfor EU. For USA blir Storbritannia mindre viktig. Flere framholder at som et tidligere imperium vil landet ha vansker med å bli ansett som en nøytral megler. 

Selv på de områder hvor britene har unntak fra EUs regelverk, som i asyl- og innvandringspolitikken, berøres de av EUs beslutninger. Om for eksempel Dublin-modellen for behandling av flyktninger faller bort, minsker Storbritannias mulighet til å deportere dem.

Utmeldelse er risikabelt, også fordi den setter Storbritannias enhet på spill.

Skottland vil kunne komme til å melde seg ut av Storbritannia. Problemene knyttet til utmeldelse kan synes uoverstigelige, men i folkeavstemninger er det ikke alltid rasjonelle argumenter som avgjør. Ofte stemmer velgerne på andre ting, ofte spiller utenforliggende hensyn og tilliten til makthaverne en avgjørende rolle. To forhold gjør imidlertid denne folkeavstemningen spesielt interessant.

Fiksjonen om et alternativ

Det første er at nå tvinges EU-tilhengerne på banen. De må si hvorfor EU er viktig, og de må slå tilbake på feilinformasjon og falske forhåpninger om hva et land i splendid isolation kan oppnå. Det er ikke ofte en har opplevd at engelskmenn snakker positivt om EU.

Det andre er at motstanderne må komme opp med et realistisk alternativ. Tilhengerne av utmeldelse må vise til et troverdig alternativ til EU-medlemskap.

Ansvarlige politikere må vise til hvordan Storbritannia utenfor EU skal klare seg i en verden av gjensidig avhengighet.

Per dato er det ikke enighet blant EU-motstanderne om hvordan et Storbritannia utenfor EU skal se ut og hvordan relasjonene til andre land skal håndteres. Noen mener britene bare trenger en tollunion med EU, andre mener de kan trekke på samarbeidet med de gamle samveldelandene, og atter andre ser til Norges EØS-avtale og til Sveits. Men er det realisme i noen av disse modellene?

En tollunion med EU – med fri markedsadgang – er bare mulig om de andre 27 EU-landene er enige. En avtale vil ikke være akseptabel uten betydelige gjenytelser fra Storbritannia. Å få til gode avtaler med de gamle samveldelandene, som kan være vanskelig nok siden de nå har sterke bånd til andre land, vil ikke kunne kompensere for tapet av EU-markedet. 

Både EØS-modellen og den sveitsiske bilaterale modellen innebærer adgang til det indre marked i bytte mot godtakelse av EUs regler og standarder. Men da er en jo like langt. Med disse modellene vil Storbritannia bli litt medlem, men uten innflytelse på regelproduksjonen.

Britiske EU-motstandere vil tilbakeføre makten og suvereniteten til nasjonale institusjoner. En tilknytning som den Norge har blir hyppig avvist, fordi den betyr enda mer EU-dominans. Norge har avskåret seg selv fra å ha innflytelse, men ikke fra effektene av EUs beslutninger. Kjernen i mye av EU-motstanden er opplevelsen av å bli styrt av andre, noe som vil være en realitet i EØS. Norges avgivelse av suverenitet er ikke kompensert med medbestemmelse gjennom Europaparlamentet og Rådet, som den er for Storbritannias del.

Det er ikke klart at Storbritannia kan melde seg helt ut av EU. Det blir vanskelig å unngå å komme i Norges eller Sveits sin situasjon, hvor EUs lover godtas i bytte mot adgang til det indre marked.

Det er så vidt jeg kan se intet realistisk alternativ til (et reformert) EU, men det er fiksjonen om et alternativ som motiverer britiske EU-motstandere. Den samme fiksjonen gjør at EU-motstandere her til lands fortsetter å legitimere en teknokratisk EU-tilpasning.

Men det som er en blott selvfølge her til lands er den ytterste skrekk for mange engelskmenn.

La oss håpe noen lærer av den britiske debatten.

En kortere versjon av dette innlegget stod på trykk i Aftenposten 6. mai 2016

Publisert 6. mai 2016 20:43 - Sist endret 21. apr. 2022 14:35
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere