Barn som politisk virkemiddel

Normative vurderinger må begrunnes, også av historikere.

Foto: Wikimedia Commons / Morten Johnsen

Lars Borgersrud skriver i sitt tilsvar til meg 17.juni at "en historikers oppgave er å peke på konkrete historiske fakta og sette dem inn i en sammenheng". Borgersud setter fakta inn i en sammenheng. I tillegg kommer han med normative vurderinger. Slike må begrunnes, også av historikere. En beskrivelse kan være historisk korrekt, men likevel problematisk. Borgersrud synes ikke det er problematisk å bruke barn til å fremme nasjonens interesser, og later til å mene at det er greit at barnetogene på 1800-tallet ble brukt fordi det å "skyte på små barn som viftet med små flagg var en umulig tanke". Jeg synes dette er problematisk, og kan gi en begrunnelse både ut fra menneskerettighetskonvensjoner og sunn fornuft.

Borgersud mener også at man ikke skal tolke "ut fra luftige teorier, men i stedet å forsøke å lage prinsipper ut fra den praktiske virkeligheten". Dette er for det første å slutte fra "er" til "bør". For det andre har vi sett nok av eksempler på hvor galt det kan gå når man lager "prinsipper ut fra den praktiske virkeligheten" til at jeg kan ta Borgersrud på alvor her. For det tredje er det Borgersrud som "tolker ut fra luftige teorier" – i beskrivelsen av den heroiske tradisjonen med barnetogene inngår begreper som frihet, rettferdighet, demokrati.

Borgersud setter også fakta inn i en sammenheng ved å presentere meg som Europaforsker. Da er jeg vel uansett diskreditert.

Denne artikkelen ble publisert i Aftenposten 20. juni 2013.

Publisert 21. juni 2013 13:47
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere