Norsk EU-politikk er ikke aktiv, men dominert av direktorater

Regjeringen har lovet en aktiv europapolitikk for å påvirke EUs organer på et tidlig stadium. Det er stort sett retorikk, mener Jarle Trondal. Norges kontakt med EU foregår i hovedsak på direktoratnivå.

Møter mellom politisk ledelse og europakommisjonen er en viktig brikke i regjeringens europapolitikk. Men kontakten foregår først og fremst på direktoratnivå, mener forskere.

«De fleste direktiver har en sånn natur at det gjerne håndteres på direktoratsnivå, og tradisjonen er at politikere holder seg unna det nivået», sier ARENA-professor Jarle Trondal til Ukeavisen Ledelse. Sammen med Anne Elizabeth Stie har han sett nærmere på norsk europapolitikk.

I intervjuet kommer Trondal med noen forslag til hvordan man kunne fått en mer aktiv europapolitikk.

«Selv om Norge står uten den viktige stemmen i Ministerrådet mener EU-forskeren det er mulig for norske interesser å bli hørt i Brussel. Særlig mener han partigruppene kan komme mer på banen, for eksempel under forhandlingene mellom Kommisjonen, Ministerrådet og Parlamentet.

– Parlamentet har blitt en stadig viktigere aktør, gjennom «trilogene» mellom Parlamentet, Kommisjonen og Rådet. De politiske grupperingene i Parlamentet kan påvirkes av norske søsterpartier – både direkte og via partigruppesekretariatene, sier han.

Samtidig er en annen mulighet å sørge for at man styrker den organisatoriske kapasiteten hos de norske departementene.

– Dette kan faktisk gjøre direktoratene mer mottakelige for politiske signaler, og er følgelig en mulig kompensasjon for manglende politisk trykk nedover i apparatet, sier Trondal.»

Les hele saken her (pdf - kun for UiO-ansatte)

Norsk EU-politikk er ikke aktiv, men dominert av direktorater, Ukeavisen Ledelse, 9. oktober 2015, s. 6

Publisert 9. okt. 2015 09:52 - Sist endret 9. okt. 2015 10:03