I media
– For dem som ønsker et mer sosialt rettferdig Europa må valget av Hollande være en gledens dag. Han vil neppe gjøre alvor av kravet om å reforhandle EUs finanspakke, men vil prøve å sukre pillen ved å få på plass flere arbeidsmarkedstiltak og andre vekststimulanser. Det kan være et nyttig korrektiv til den ensidige innstramningslinjen som Angela Merkel har stått for, sier Erik Oddvar Eriksen.
Om ingen av partiene greier å danne en regjering og det blir lyst ut nyvalg, blir trolig anti-EU-klimaet enda sterkere, tror forsker Asimina Michailidou ved ARENA.
Venstrepartiene kan ikke samarbeide med de konservative, mener Asimina Michailidou.
Professor Erik Oddvar Eriksen ved ARENA mener store sosiale omkostninger og manglende økonomisk vekst tvinger Angela Merkel til å endre kurs i den økonomiske politikken.
Erik Oddvar Eriksen kommenterer Behring Breiviks faktafeil om flerkultur i Europa.
- Det er veldig vanskelig å spå utfallet av dette valget i Hellas. Folk er så sinte at det ikke skal undervurderes, sier Asimina Michailidou.
67 prosent av Oslofolk seier nei til norsk medlemskap i EU. - I lys av Eurokrisa har ein det siste året diskutert om EU kan halde fram, og det er ein svært dramatisk diskusjon og det er ikkje til å undrast over at det slår inn på haldningane i Noreg, seier John Erik Fossum ved ARENA.
Fra januar til mars har andelen som sier ja til en EØS-avtale vokst fra 46 til 52 prosent, viser en undersøkelse utført av Sentio. Helene Sjursen, medlem av Europautvalget og professor ved ARENA Senter for europaforskning, sier undersøkelsen ser ut til å bekrefte én av utvalgets konklusjoner, nemlig at kunnskapen om Norges forhold til EU er begrenset.
Då ein rapport om Noreg sin tilknyting til det europeiske forskingsområdet blei presentert til kunnskapsminister Kristin Halvorsen i går, uttrykte professor og leiar for forskingssenteret ARENA ved UiO, Erik Oddvar Eriksen støtte til rådet til regjeringa om å halda fram med dagens tilknytingsform til EUs forskingsprogram.
Ekspertene selv mener de bidrar til bedre beslutninger. Lurer de seg selv – og oss?, skriver Cathrine Holst i Morgenbladet.
"Finanspakta legg opp til ein streng budsjettdisiplin. Mange spør korleis det kan skape vekst", sier Erik Oddvar Eriksen til Nationen.
Den norske sosiologen Cathrine Holst peker på at det er mange kjente forklaringer på inntektsforskjellene mellom kvinner og menn i Norge: høyere deltidsandel blant kvinner, flere kvinner jobber i offentlig sektor, det er flest menn i lederposisjoner, og typiske kvinneyrker betales lavere enn typiske mannsyrker.
- Den økonomiske situasjonen i Hellas vil i tiden fremover bare bli verre og verre for en del familier. Når det ikke er jobber å oppdrive, vil flere og flere grekere søke lykken i utlandet, sier Asimina Michailidou til e24.
- Det vil bli en forverret resesjon i Hellas fordi de nye sparetiltakene ikke stimulerer til økonomisk vekst og økt kjøpekraft blant grekerne. Basisvarer som melk, brød og bleier koster like mye i Hellas som i Norge, og folk har rett og slett ikke råd til å brødfø familien, sier Asimina Michailidou til Dagsavisen.
ARENA forsker Asimina Michailidou mener potensialet for kutt nå er brukt opp i Hellas.
John Erik Fossum diskuterte eurokrisa i spesialprogrammet "Temadag i P2: Europa i krise".
Feminismen har vært en samfunnsformende -isme. Hva nå?, spør Cathrine Holst i Morgenbladet.
Anne Elizabeth Stie diskuterte EUs nye budsjettpakt i Dagsnytt 18 på NRK P2 tirsdag 31. januar.
Norge har forsøkt å legge seg tett opp til EUs utenrikspolitikk, enda ingen har bedt om det, skriver Helene Sjursen i en kronikk i Morgenbladet.
Dene kommentaren skrev Espen D. H. Olsen, forsker ved ARENA, i Klassekampen 19. januar 2012.
- EU vil i første omgang forsøke å løse konflikten ved hjelp av dialog, og heller benytte gulrøtter enn pisk. Dersom det ikke nytter, vil EU benytte sanksjoner for å tvinge Ungarn inn i folden, sier Erik O. Eriksen, professor ved Universitet i Oslo.
John Erik Fossum diskuterte EUs reaksjoner mot Ungarn i Dagnsytt 18 på NRK P2.
– EUs fremtid er høyst usikker. Norge vil merke det tydelig uansett hvordan det går, sier Helene Sjursen til Morgenbladet.
De vraker euroen og vil ha landet ut av EU. Krisen får unge dansker til å vende Europa ryggen. - Fordi landene i eurosonen sliter, får EU skylden. Når det også trekker ut med å finne løsninger, blir EU lett huggestabben - og en tror en kan gå tilbake til en lykkelig tilstand av nasjonal suverenitet. I praksis er dette antagelig en illusjon, påpeker Erik Oddvar Eriksen.