ARENA bidrar til økt forståelse om EU

«For oss som har Europa som arbeidsfelt, er det avgjørende å forstå ikke bare hva som skjer i Europa, men også hvorfor det skjer. ARENA bidrar til det», sa statsråd Vidar Helgesen under ARENA-forelesningen 2014.

Vidar Helgesen oppfordret ARENA til å fortsette å stille spørsmål ved Norges forhold til EU (Foto: Marit Eldholm/UiO)

Norges første Europaminister, Vidar Helgesen, holdt ARENA-forelesningen 4. mars. Bakteppet for statsrådens forelesning var den norske Grunnlovens 200-årsjubileum og 20-årsjubileet for EØS-avtalen. Sammen gir disse en anledning til å reflektere rundt Norges rolle i Europa og hvilken betydning Norges særegne EU-tilknytning har for det norske folkestyret.

Statsråd Helgesen holdt talen for et fullsatt auditorium på Blindern bestående av studenter og forskere ved UiO men også andre interesserte i europaspørsmål.

Jubileumsåret

Statsråden ble ønsket velkommen av rektor Ole Petter Ottersen, som uttrykte glede over å kunne gi forskerne ved ARENA noen lovord i anledning grunnlovsjubileet og under UiOs egen Grunnlovsuke. Rektor trakk frem tre spørsmål fra en kronikk av ARENA-leder Erik Oddvar Eriksen som han oppfordret Europaministeren til å svare på: Har Norge gått i integrasjonsfella? Kan vårt forhold til EU beskrives som «skattlegging uten representasjon»? Følger vi egentlig Norges eller Europas grunnlov?

Helgesen minnet også om en annen jubilant i 2014: det er 20 år siden ARENA ble opprettet. I den sammenheng trakk han frem ARENAs sentrale rolle ved å bidra til kritisk diskusjon og debatt rundt denne tematikken i Norge. Han fremhevet spesielt grunnleggeren av ARENA, Professor Emeritus Johan P. Olsen, som tidlig fastslo viktigheten av Europa for Norge.

ARENA-forskere har nylig gitt ut boken «Det norske paradoks», som viser til flere problemer med Norges EU-tilknytning fra et demokratisk perspektiv. Helgesen understreket viktigheten av at slike spørsmål stilles, selv om det ikke finnes bombastiske svar. «Diskusjonen gjør oss klokere», berømmet han, før han la vekt på at samarbeid alltid lønner seg over tid, selv om det ikke lønner seg for alle til enhver tid.

Demokratisk plastring

Han mente at å karakterisere Norges EU-tilknytning som demokratisk selvskading er å trekke det for langt, men innrømmet at det kan ha «elementer av plastring». EØS-avtalen ble vedtatt med et stort flertall på Stortinget, og samtlige Storting og regjeringer har sluttet opp om avtalen siden, påpekte Helgesen. Den gir muligheter for tidlig påvirkning i lovgivningsprosesser, mente han, og viste til at politikkens innhold måtte være det viktigste.

EU har vært i konstant endring siden den trådte i kraft. I dag er søylestrukturen borte, Euroen har blitt til og antallet medlemsland har økt betydelig. EØS-avtalen har vist seg robust og dynamisk ved å håndtere store utfordringer. Den var imidlertid et svar på 80-tallets utfordringer knyttet til et indre marked, og er ikke perfekt, innrømmet Helgesen.  

Norske interesser

Helgesen viste til at EU-debatten i Norge er karakterisert av en retorikk om at EUs interesser står mot norske interesser. Dette mente han gjenspeiler unntaket og ikke regelen i Norges relasjon til EU. «Oftest har vi felles interesser med EU. Oftest er EUs politikk også bra for Norge. Og når 28 land i Europa enes, vil det som regel være slik at vi også kan enes.» 

«Men ikke alltid, og derfor må vi være strategiske. Vi må klargjøre hva som er viktig for oss», sa han videre. Han ble utfordret fra publikum om å konkretisere hva en mer aktiv europapolitikk betyr, og hvordan Norge faktisk arbeider for å påvirke politikken på EU-nivå.

Helgesen viste eksempelvis til at regjeringen ønsker å gi tydeligere og tidligere instrukser om norske posisjoner til de som representerer Norge i ekspertgruppene, at det er et politisk ansvar å finne ut hva vi skal mene, og at den i større grad ønsker å bruke Stortingets europautvalg som en arena for diskusjon rundt EU-spørsmål. Det ble også vist stor interesse rundt den nye rollen statsråden har fått, og han fikk utdype rollens mandat, institusjonelle ansvar og posisjon.

Kunnskapsbasert debatt

Helgesen uttrykte glede over at ARENA og universitetet bidrar til å øke kunnskapsnivået rundt Norges forhold til EU, som igjen bidrar til økt forståelse og åpen debatt. Dette betyr igjen at det blir tatt klokere og bedre beslutninger, mente han. På spørsmål fra salen svarte han også at det er et åpenbart behov for å øke kunnskapen om EU i Norge, også gjennom skolens lærebøker.

Han oppfordret derfor ARENA til å fortsette å bidra til det norske demokratiet ved å videreføre og utvikle disse diskusjonene rundt utfordringene, dilemmaene og paradoksene rundt Norges forhold til EU, og ikke minst fortsette å stille spørsmål.

Lang tradisjon

ARENA-forelesningen har blitt en tradisjon på Universitetet i Oslo. I denne forelesningsrekken inviterer ARENA politikere og andre toneangivende personer til å holde en åpen forelesning over et tema som både er akademisk interessant og har offentlig interesse.

Publisert 7. mars 2014 15:23 - Sist endret 31. jan. 2017 10:02