Pressemelding: Fred gjennom institusjonsbygging

Dette er en viktig og interessant tildeling. Fredsprisen gis for EUs fredsskapende og demokratiutvidende arbeid gjennom de siste 55 år. Prisen minner oss også om at fred i Europa ikke kan tas for gitt.

Nobels Fredspris for 2012 er tildelt EU. (Foto: colourbox.com)

Utgangspunktet for etableringen av EU var å bidra til fred mellom tidligere fiender i Europa, hovedsakelig Frankrike og Tyskland. Det var målet. Det viktigste virkemiddelet var økonomisk integrasjon. Det har fungert. Å gå til krig med en europeisk nabo er i dag umulig. Ikke bare fordi det er forbudt, men også fordi landene nå er nære økonomiske, og etter hvert politiske, samarbeidspartnere. Den europeiske befolkningen er i dag knyttet sammen i et skjebnefellesskap. Dette er det stor enighet om, både politisk og i faglitteraturen.

EU er omstridt i Norge, men dette er hovedsakelig knyttet til norsk medlemskap. Vi må huske på at i Europa går diskusjonene om EU rundt innholdet i politikken, ikke om EU burde finnes eller ei. I følge Eurobarometer har befolkningen i EUs medlemsland generelt høyere tillit til EU enn til nasjonale regjeringer og parlamenter, selv om den generelle tilliten til politikere samlet har gått ned de siste årene. Dessuten svarer 84% ”ja” på spørsmål om man bør samarbeide enda mer i Europa for å løse den pågående økonomiske krisen.

Vi håper pristildelingen kan utvide den norske debatten og sette fokus på at EU er noe annet og noe mer enn et markedsliberalt prosjekt. Den europeiske union er først og fremst et annerledes verktøy for å løse konflikter over nasjonalstatsnivået. Dette er politisk viktig - og også faglig interessant for oss samfunnsforskere.

Komiteens begrunnelse er at EUs gjensidige tillitsskapende virksomhet er fredsskapende. Dette har vært mulig gjennom oppbygging av institusjoner og regelverk for håndtering av de politiske prosessene og det økonomiske samarbeidet. Dette trenger vi mer kunnskap om, ikke minst i Norge.

ARENA er en del av et internasjonalt forskernettverk og har i en årrekke forsket på EUs unike oppbygging og funksjonsmåte for å analysere hva som bringer utviklingen videre og hva som kan bremse den.

Med utgangspunkt i Nobelkomiteens begrunnelse kan ARENAs forskere bidra med kommentarer på følgende punkter:

  1. Kull- og stålunionen: Utgangspunktet for EU var å bidra til fred mellom tidligere fiender i Europa, hovedsakelig Frankrike og Tyskland. Økonomisk samarbeid ble virkemiddelet.
  2. Utvidelse Sør: Innlemming og bidrag til politisk stabilitet og demokrati av tidligere søreuropeiske diktaturer: Hellas, Spania og Portugal
  3. Utvidelse Øst: Innlemming av 12 stater i Sentral- og Øst-Europa etter murens fall. Disse har måttet oppfylle Københavnkriteriene for å bli medlemmer.
  4. Utvidelse Balkan: EU virker demokratiserende på land som svært gjerne vil inn i EU (bl.a. Kroatia kandidatland, Serbia og Montenegro + Tyrkia) ved at kravene er sterke til demokrati og rettsstat (f.eks. håndtering av rettsoppgjør etter krigene på 90-tallet).
  5. Kontinuerlig vern av minoritets- og rettsstatsprinsipper blant eksisterende medlemmer (Haider-saken i Østerrike, kritikk av Roma-politikk i Frankrike og Romania, press mot Ungarns forslag til konstitusjonelle endringer som kan svekke pressefriheten og domstolenes uavhengighet) Jfr. Lisboatraktatens innledning og EUs byrå for fundamentale rettigheter.
  6. Ønske om å minne europeiske ledere om hvor viktig det er å løse eurokrisen, og løse den på en god og legitim måte, for å hindre at det europeiske samarbeidet faller fra hverandre.

Pressekontakter ARENA:

Senterleder Erik Oddvar Eriksen, 22 85 88 70, 909 58 187

Helene Sjursen, seniorforsker, 22 85 88 33

Morten Egeberg, professor, 22 85 51 93

John Erik Fossum, professor, 452 65 413

Publisert 12. okt. 2012 12:34 - Sist endret 24. jan. 2024 10:29