Vi forsker på: Den europeiske union (EU)

EU ses av mange på som en nyvinning som gir svar på mange av nasjonalstatens utfordringer. Men hvor robust er samarbeidet, og er det demokratisk?

(Foto: Europaparlamentet)

Fra økonomisk til politisk samarbeid

Den viktigste bærebjelken for EU-prosjektet har lenge vært det økonomiske samarbeidet. Men de siste tiårene har unionen i økende grad også handlet om politisk integrasjon. Både bredden og dybden i dagens EU-samarbeid var det få som kunne forutse. På 50 år har EU vokst fra 6 til 27 medlemsland og har i dag nesten en halv milliard innbyggere. EU har dessuten en bredde av politikkområder som strekker seg fra varetransport med jernbane til antitrustlovgiving ved internasjonale storfusjoner.

Den europeiske integrasjonsprosessen har medført dyptgående endringer i økonomisk, administrativ og politisk organisering som har utfordret, og stadig utfordrer, den tradisjonelle nasjonalstatlige demokratimodellen. Den har endret folkestyrets betingelser og har konsekvenser for meningsdannelse og identitet.

En politisk nyvinning

EU kan ses på som en nyvinning som gir svar på mange av nasjonalstatenes utfordringer. Samtidig reiser også spørsmålet seg om hva denne ordenen betyr for evnen til effektiv handling i en globalisert verden så vel som for folkestyre og selvbestemmelse. Ikke minst finanskrisen som ble utløst i 2008 har satt samarbeidet på prøve. Hvor robust er den nye formen for styring og hva er betingelsene for endring? Hvordan kan prosessene vurderes ut fra et mål om demokrati og rettsstat? Forskerne ved ARENA arbeider med å få satt begrep på slike prosesser; hva skjer og hvorfor?

Utfordrer vitenskapelige modeller

Videre har den europeiske integrasjonsprosessen ledet fram til oppbygging av unike overnasjonale institusjoner med kollektiv handlingskapasitet. I historisk perspektiv har dette har gått for seg på en fredelig og frivillig måte. Denne prosessen utfordrer tradisjonelle statsvitenskapelige forklaringsmodeller så vel som normative forestillinger om demokratisk legitimitet.

Forskningen om europeisk demokrati er derfor et annet viktig felt for forskerne ved ARENA. Dette krever tverrfaglig kompetanse om hvilke kulturelle og sosiale betingelser den vestlige formen for demokrati hviler på, om forholdet mellom demokrati og rettigheter, om forholdet mellom marked og økonomisk styring, så vel som kompetanse i transatlantiske relasjoner og demokratiske eksperimenter utenfor Europa.

Forskningsprosjekter

 

Publisert 20. okt. 2010 12:10 - Sist endret 2. mai 2014 10:45