English version of this page

Vil ha føderalisme tilbake på dagsorden

Hvis EU innrømmer at det er en føderasjon, kan det bli lettere å finne balansen mellom det overnasjonale og nasjonale nivået. Professor John Erik Fossum ønsker å gjenopplive det kontroversielle begrepet.

Bilde av bygningen til Europaparlamentet i Brussel.

Hovedbygningen til Europaparlamentet er oppkalt etter den italienske politikeren Altiero Spinelli, som var en av grunnleggerne av EU og en ivrig forkjemper for europeisk føderalisme. Foto: Europaparlamentet, 2017.

Føderalisme var i sin tid et synonym for veien til et fredelig og velstående Europa, fremholdt av historiske figurer som Altiero Spinelli og Jean Monnet. Dagens politikere, redde for trusselen fra populistiske partier, snakker sjelden høyt om det som er blitt et fy-ord.

Dagens politikere, redde for trusselen fra populistiske partier, snakker sjelden høyt om det som er blitt et fy-ord.

Nå mener EU-forskere at føderalisme på nytt må bli en del av diskusjonen om hva EU er og bør være. Sammen med Markus Jachtenfuchs fra Hertie School of Governance i Berlin har ARENA-professor John Erik Fossum redigert boken «Federal Challenges and Challenges to Federalism», der de presenterer et nytt europeisk forskningsopplegg for å undersøke føderalisme i EU.

Boken tar utgangspunkt i en dobbel utfordring: På den ene siden er det vanskelig å avklare hvor føderalt EU er, og på den andre siden reiser EU nye spørsmål som føderalismeforskere ikke har klare eller entydige svar på. EU er forskjellig fra og langt mer mangfoldig enn andre føderasjoner, som USA og Canada, og kan ikke uten viktige forbehold analyseres på samme måte.

EU er på mange måter en føderasjon som ikke tør å si det høyt.

I boken forsøker forskerne å skissere et nytt forskningsopplegg og skille denne forståelsen av føderalisme fra det politiske prosjektet som forbindes med Spinelli, Monnet og andre.

– EU er på mange måter en føderasjon som ikke tør å si det høyt. Strukturen og mye av prosessen som føderalisme inneholder er tilstede, men landene vil ikke snakke om det. Vi vil få konseptet tilbake på dagsorden i EU og tror at det er mye å lære ved å trekke på litteraturen om komparativ føderalisme, sier Fossum.

Handler ikke om sentralisering

Føderalisme er et kontroversielt konsept, fordi mange forbinder det med en europeisk superstat, et «United States of Europe», styrt av «ansiktsløse» teknokrater i Brussel...

Føderalisme er et kontroversielt konsept, fordi mange forbinder det med en europeisk superstat, et «United States of Europe», styrt av «ansiktsløse» teknokrater i Brussel som griper inn i nasjonalstatene. Ifølge Fossum er dette en av flere misforståelser om føderalisme.

– Føderalisering er ikke det samme som sentralisering. Den vanlige misforståelsen folk gjør når de snakker om en europeisk superstat er at de forventer en sentralisert europeisk stat som tar makt vekk fra nasjonale hovedsteder. Men føderalisering handler om å etablere og befeste styring på flere nivåer og å finne den riktige balansen mellom fellesstyre og selvstyre.

Føderalisering er ikke det samme som sentralisering.

Føderalisering innebærer med andre ord ikke-sentralisering: Makten og myndigheten til de lavere styringsnivåene er beskyttet av en form for pakt, som regel forankret i en grunnlov.

Samtidig er føderalisme dynamisk, og balansen mellom de forskjellige styringsnivåene vil endres over tid. Hvis denne dynamikken er basert på en form for pakt, er det mulig å ha en åpen diskusjon om hva den riktige balansen skal være. Hvis EU hadde gått denne veien tror Fossum det også ville vært lettere for unionen å finne det riktige forholdet mellom selvstyre og fellesstyre, men da må europeiske politikere først innrømme at EU allerede er en slags føderasjon.

– Det er paradokset, og heller enn å snakke åpent om hvilke funksjoner som skal plasseres hvor, skjer det nå ytterligere europeisk integrasjon under radaren, sier Fossum.

...heller enn å snakke åpent om hvilke funksjoner som skal plasseres hvor, skjer det nå ytterligere europeisk integrasjon under radaren

 

Påvirkningen av Brexit

Mange har pekt på at Storbritannias beslutning om å gå ut av EU kan gjøre det lettere å finne felles løsninger framover. Det kan være, sier Fossum, men han understreker også at britene ikke alltid har vært så skeptiske til mer integrasjon som mange tror.

– Det er også viktig å huske på at Storbritannia har vært en av driverne av markedsintegrasjon, også under Margaret Thatcher. De har ønsket et omfattende økonomisk samarbeid, men mindre politisk samarbeid. Med hensyn til sistnevnte kan det bli lettere å komme videre etter Brexit.

... Storbritannia har vært en av driverne av markedsintegrasjon, også under Margaret Thatcher.

På kort sikt vil utfallet av den politiske situasjonen nå etter valget i Tyskland være viktig for hva som blir neste steg.

– Spørsmålet er i hvilken grad Tyskland er villige og i stand til å drive dette framover. Hvis de ikke er det, vil det ikke skje så mye, sier Fossum.

 

Belgiske Guy Verhofstadt leder Brexit-forhandlingene på vegne av Europaparlamentet. Verhofstadt er blant dem som har foreslått et «multi-speed» Europa, med et skille mellom fullt tilsluttede medlemsland og land med en løsere tilknytning. Her besøker han Nord-Irland for å diskutere Brexit-prosessen. Foto: Europaparlamentet, 2017. 

 

Vokser sammen – eller fra hverandre?

EU opplever også sterke voksesmerter, fordi det har vokst så mye på så kort tid.

Fossum peker også på et enkelt, men ofte oversett faktum i debatten om EU: Det tar tid å bygge en stat, uansett om det er en føderasjon eller noe annet. De fleste nasjonalstater er resultatet av en flere hundre år lang kamp, og ble ofte til gjennom krig og utvidet gjennom utstrakt bruk av makt mot egne innbyggere. Som Charles Tilly skrev: «war made the state and the state made war». EU, derimot, forsøker å oppnå det samme med langt mer demokratiske virkemidler.

– EU opplever også sterke voksesmerter, fordi det har vokst så mye på så kort tid. I tillegg til denne utvidelsen prøver de også å etablere et nytt styringssystem på toppen av allerede eksisterende systemer. Som om ikke det var nok, ekspanderer EU til områder hvor befolkningen er mer skeptisk til overnasjonal styring. Dette er historisk betinget. Det er et veldig ambisiøst prosjekt.

Hvor går veien herfra? Mange land opplever voksende misnøye med EU, samtidig som andre er utålmodige etter å integrere mer og raskere, noe som har ført til diskusjon om et tospors «multi-speed» Europa. Det ville ført til at noen land utgjorde en mer integrert kjerne, mens resten ville blitt en løsere tilknyttet periferi. Mange peker på at dette allerede er realiteten, fordi landene i varierende grad er integrert i forskjellige samarbeid, men en slik ordning kan skape enda større forskjeller. Enkelte medlemsland frykter at de vil bli annenrangs medlemmer.

Det ville ført til at noen land utgjorde en mer integrert kjerne, mens resten ville blitt en løsere tilknyttet periferi.

– Hvis dette skjer, er spørsmålet hva forholdet mellom kjernen og periferien vil bli. Det åpner opp en hel rekke vanskelige spørsmål, inkludert hva man skal gjøre med det indre marked. Resultatet kan bli et mer ustabilt system, sier Fossum.

Det ville også fått konsekvenser for Norge. Kombinert med Brexit kan dette scenarioet gjøre det vanskeligere for Norge å håndtere EU-spørsmål på en avpolitisert måte, slik vi gjør i dag.

– Vi kommer til å bli en del av periferien hvis denne utviklingen fortsetter. Brexit vil kunne føre til at Storbritannia og Norge får ganske lik EU-tilknytning. Storbritannia vil politisere saker og gjøre det tydeligere at vi faktisk befinner oss på utsiden av EU som ikke-medlemmer. Vår tilknytning til Europa vil ikke nødvendigvis forandre seg, men forståelsen av den vil gjøre det. Det kan bli et problem for Norge, og vi vil i så tilfelle bli nødt til å forholde oss til Europa på en annen måte enn vi har gjort de siste 25 årene.

Vi kommer til å bli en del av periferien hvis denne utviklingen fortsetter.

 

Emneord: EU, Europeisk integrasjon, Brexit Av Anders Sætra
Publisert 31. jan. 2018 12:10 - Sist endret 2. feb. 2018 11:06