Oppskriften på vellykkede universiteter

Halvparten av alle jobber i Norge vil kreve en mastergrad innen de neste ti årene. Derfor blir det stadig viktigere å sørge for at universitetene lykkes, sier forskere ved ARENA-prosjektet FLAGSHIP til University World News (UWN).

Universitetsplassen

Universitetsplassen, Universitetet i Oslo ( (Foto: © UiO / Ståle Skogstad)

Det ARENA-koordinerte prosjektet European Flagship Universities (FLAGSHIP) undersøkte hvordan europeiske såkalte flaggskip-universiteter har tilpasset seg i løpet av de siste ti årene til vidtrekkende endringer i deres politiske og sosioøkonomiske omgivelser.

Et flaggskipuniversitet er definert som et bredt og forskningsintensivt universitet som ligger i et av landets største byområder. De er vanligvis blant de eldste og største i sine respektive land.

– Prosjektet har utfordret den overforenklede forestillingen om at alle europeiske institusjoner er vellykkede, mens alle i Afrika og deler av Asia ikke er det, ifølge UWN. Peter Maassen fra Universitetet i Oslo sier at denne forestillingen ikke bare er urealistisk, men også fullstendig utdatert. 

FLAGSHIP-forsker Peter Maassen (Foto: UiO) 

Universitetet i Oslo mest demokratisk

Forskerne så blant annet på flaggskipuniversiteter i Danmark, Nederland, Sveits, Belgia og Norge. Et sentralt skille er mellom universiteter med en demokratisk styringsform og universiteter med en mer administrativ ovenfra-og-ned-struktur. 

Et av prosjektets hovedfunn er at universitetenes suksess ikke avhenger av en spesiell styringsstruktur. – Det finnes veldig vellykkede universiteter med demokratisk, svakt lederskap – ikke svak i negativ forstand – men også vellykkede universiteter med en mer administrativ ledelse, sier Maassen til UWN.

Universitetet i Oslo er blant de minst «administrative» av de undersøkte universitetene.

– En av grunnene til at Oslo er vellykket, selv uten en veldig administrativ modell, har å gjøre med den spesifikke konteksten universitetet opererer i. En administrativ modell med en klar hierarkisk ovenfra-og-ned-styring passer ikke med det norske samfunnet. Det ville simpelthen ikke fungert ved et norsk universitet, sier Maassen til UWN.

Nasjonale forhold betyr noe

FLAGSHIP-koordinator Åse Gornitzka (Foto: UiO)

I den omfattende artikkelen identifiserer Maassen og ARENAs Åse Gornitzka, som også er prosjektets koordinator, betingelser for at universiteter skal bli vellykkede forskningsuniversiteter på tre nivåer: Den nasjonale offentlige styringsstrukturen, universitetenes styringsstruktur, og graden av selvstendighet for de mest produktive forskerne.

– Vellykkede universiteter hadde en rekke ulike måter å tilnærme seg styring på, men suksess var nært forbundet med en høy grad av selvstendighet for akademikere, skriver UWN.

Maassen understreket også at det ikke bare er universitetenes indre struktur som betyr noe. De mest vellykkede universitetenes nasjonale forhold har også vært avgjørende.

– En del av grunnen til at europeiske flaggskipuniversiteter kunne bli vellykkede var at de opererte i en kontekst, som med ERC (det europeiske Forskningsrådet), hvor det er mye konkurranse om midler. Noen lykkes, alle får delta, og mange lykkes ikke, sier Maassen til UWN.

Les artikkelen (University World News)

Av Trym Nohr Fjørtoft
Publisert 6. feb. 2017 13:22 - Sist endret 6. feb. 2017 13:22