English version of this page

Kikker de europeiske likestillingsekspertene i kortene

De sier de kjenner europeiske kvinners erfaringer og vet hva de trenger. Det har blitt hevdet at mer ekspertmakt gjør EUs likestillingspolitikk mindre demokratisk. Forskere har studert nærmere hva slags ekspertise det er snakk om.

European Women's Lobby har betydelig gjennomslagskraft i Brussel (Bilde: EWL via Flickr)

Når ulike EU-organer behandler kjønnslikestillingsspørsmål, spør de gjerne paraplyorganisasjonen European Women’s Lobby (EWL) til råds. Her representerer nasjonale koordinatorer de respektive lands kvinneorganisasjoner, som igjen hevder å snakke på vegne av landenes kvinner. Organisasjonen har betydelig gjennomslagskraft.

- Det vi kaller «representativ ekspertise» er etter all sannsynlighet en viktig grunn til at EWL blir lyttet til. Organisasjonen hevder å vite hva hele bredden av europeiske kvinner ønsker og trenger, men utarbeider samtidig ganske så entydige analyser og politikkforslag. Dette er ikke uproblematisk demokratisk sett, sier forsker Cathrine Holst ved Kjernemiljø for likestillingsforskning (CORE) og Senter for europaforskning (ARENA).

Sammen med ARENA-kollega Helena Seibicke har Holst gjort en analyse av lobbyorganisasjonens rapporter, pressemeldinger, uttalelser og notater. Funnene ble presentert på sommerens internasjonale statsviterkonferanse i Canada, og bearbeides nå til en vitenskapelig artikkel.

Ikke alltid vitenskapsbasert ekspertise

Forskerne finner at EWLs ekspertise kan deles inn i fire ulike former.

For det første tilbyr organisasjonen faktaekspertise. Det dreier seg ofte om enkel beskrivende statistikk rammet inn av allmenn feministisk samfunnsanalyse.

- I tillegg trekker organisasjonen fram det den mener er gode eksempler på effektiv politikk fra enkeltland. Noen streng forskningsmessig fundering av innspillene er det overhodet ikke snakk om. Det dreier seg mer om å sette sammen enkel og lett tilgjengelig informasjon på effektive måter, forklarer Holst.

For det andre er organisasjonens Brüssel-ekspertise sentral. Denne består i at de behersker EU-systemet, snakker «EU-språket» og vet hvor de bør henvende seg – på hvilke måter – for å ha innflytelse i de ulike delene av politikkutviklingsprosessene.

Nytteargumentet stadig viktigere

Den tredje formen for ekspertise er den allerede nevnte «representative ekspertisen», en opparbeidet kompetanse i å snakke «godt» på vegne av europeiske kvinner.

EWL foran justispalasset i Brussel under en kampanje mot kvinnevold (Bilde: EWL via Flickr)

Til sist peker forskerne på at EWL tilbyr en slags «moralsk ekspertise», en utviklet evne til å levere gangbare argumenter for hvorfor kvinners rettigheter og likestillingspolitikk er viktig. Her veksler organisasjonen pragmatisk mellom radikal feministisk retorikk, mer «nøytrale» argumenter som vektlegger likebehandling og like muligheter, og et  samfunnsøkonomisk kostnad-nytteperspektiv.

- Argumentet om at «likestilling lønner seg» later til å bli stadig viktigere. Blant annet viser organisasjonen til at god likestillingspolitikk hjelper EU ut av den økonomiske krisen, utdyper Holst.

Men kvinnebevegelsen i Europa står ifølge henne overfor et dilemma. Gjennom EWL sentraliseres og toppstyres kvinnebevegelsen, noe som kan bidra til mer effektiv påvirkning og større gjennomslag.

- Og når god likestillingspolitikk får gjennomslag, kommer jo dette også «kvinnen i gata» til gode. Toppstyring har samtidig klare omkostninger når det gjelder demokratisk deltagelse og mangfold, sier Holst.

 

Saken ble først publisert av CORE 29. august 2014

Av Marit Eline Lervik Christensen, CORE - Kjernemiljø for likestillingsforskning
Publisert 18. sep. 2014 11:02 - Sist endret 21. aug. 2017 14:37