English version of this page

Grunnlovskonferanse: EUs utvikling og konsekvenser for Norge

Regjeringen har nylig vedtatt at EUs finanstilsyn skal gjelde også i Norge. Dette er en del av EUs krisepakke og representerer i praksis en betydelig myndighetsoverføring til EU. En stor grunnlovskonferanse 4. november diskuterer de store spørsmålene om EU, grunnloven og demokrati på nasjonalt og overnasjonalt nivå, med særlig vekt på effektene av eurokrisen.

Med Norges innlemmelse i EUs finanstilsyn blir tematikken i Det norske paradoks ytterligere aktualisert (Illustrasjon: Universitetsforlaget)

– Eurokrisen har svekket EU-demokratiet. Vi har fått mer teknokrati og myndighet til byråer og tilsyn som ligger utenfor den demokratiske styringskjeden, sier John Erik Fossum. Sammen med Erik Oddvar Eriksen har han ledet ARENAs grunnlovsprosjekt «Den norske grunnloven i internasjonalt perspektiv».

Avslutningen på prosjektet markeres nå med en tredagers internasjonal konferanse på Blindern.

ARENA-professorene er opptatt av å få fram at denne utviklingen har konsekvenser også for Norge, ikke minst med tilslutningen til EUs finanstilsyn som Stortinget nå skal stemme over.

Det norske demokratiet uthules

– Det er interessant å observere at finansministeren hevder at dette ikke innebærer en ytterligere avståelse av nasjonal suverenitet, samtidig som denne nye konstruksjonen oppfattes som så inngripende at regjeringen ber Stortinget behandle forslaget etter Grunnlovens paragraf 115, sier Fossum.

Paragraf 115 (tidligere paragraf 93) krever tre fjerdedels flertall for overføring av myndighet til internasjonale organer som Norge er medlem av «på et saklig begrenset område». Den har ikke har vært brukt siden Norge sluttet seg til EØS-avtalen.

Norsk innlemmelse i EUs finanstilsyn viser hvordan Norge stadig veves tettere i den styringsorden som vokser fram i Europa med EU som kjerne og drivkraft. Dette systemet er betydelig endret som følge av eurokrisen. Hva disse endringene betyr for demokratiet er det viktig å avklare, sier Fossum som er primus motor bak grunnlovskonferansen.

ARENA-forskere kom tidligere i år med boken «Det norske paradoks: Om Norges forhold til Den europeiske union», som ser nærmere på hvilken betydning Norges EU-tilknytning har for folkestyret. Boken springer ut fra grunnlovsprosjektet. I praksis setter EØS-avtalen mye av Grunnloven til side, viser denne forskningen.

Med Norges innlemmelse i EUs finanstilsyn blir tematikken i boken ytterligere aktualisert.

Symboltung 4. november

Novembergrunnlovens forsideGrunnloven ble revidert 4. november 1814 for å legge til rette for unionen med Sverige (Foto: Stortingsarkivet)

– Datoen for hovedprogrammet på konferansen den 4. november er ikke tilfeldig, sier Fossum.

Den såkalte Novembergrunnloven ble undertegnet 4. november 1814. Den la til rette for at Norge kunne gå inn i en union med Sverige. Dermed hadde Norges ferske grunnlov gjennomgått sin første revisjon på bakgrunn av internasjonale forhold.

– Internasjonale forhold og rammebetingelser var viktige allerede for 200 år siden, men griper enda mer direkte inn i nordiske lands indre forhold i dag. Landene er også tettere integrert nå enn de var da, påpeker han.

For dagens sammenveving av europeisk og nasjonal lovgivning savner historisk sidestykke og har gitt opphav til en ny politisk orden i Europa. Konferansen vil ta for seg hva dette betyr for ideen om konstitusjonelt demokrati, forklarer Fossum.

Spennende program

Konferansen åpnes av stortingspresident Olemic Thommessen og UiO-rektor Ole Petter Ottersen i Georg Sverdrups hus.

I løpet av tre dager med foredrag, debatter og workshoper vil profilerte internasjonale eksperter, skandinaviske politikere, diplomater og embetsmenn delta i diskusjoner om EUs utvikling og konsekvenser for nasjonalstatene.

Deltakerne vil få innsikt i utviklingen av EU som politisk og konstitusjonelt prosjekt etter murens fall og hva som har skjedd med det lovbaserte samarbeidet i Europa etter eurokrisen.

– Vi er svært fornøyde over å ha fått med oss så anerkjente og aktuelle forskere til å delta i diskusjonene, sier Fossum entusiastisk.

Blant navnene trekker han fram Oxford-professor Kalypso Nicolaïdis som har bidratt i en refleksjonsgruppe nedsatt av Det europeiske råd for å se på EUs veivalg fram mot 2030 og den tyske jusprofessoren Christian Joerges, som nettopp vil belyse hva som har skjedd med EUs rettslige status i lys av krisen.

Under tittelen «Is the EU the only game in town?» vier konferansen en full sesjon til å diskutere hvilke reelle muligheter stater i Europa har. Her deltar blant andre sveitsiske Joachim Blatter med en analyse av Sveits sitt forhold til EU. Han er for øvrig aktuell med et bidrag i en nær ferdigstilt bok som vurderer de ulike tilknytningsformene til EU, redigert av Fossum og Eriksen.

– Han vil helt sikkert komme med interessante perspektiver for et norsk publikum, all den tid Sveits sin EU-tilknytning blir fremstilt som en modell for Norge, tror Fossum.

Statssekretær i UD, Ingvild Næss Stub, deltar også. – Vi ønsker å få norske myndigheter i tale om dagens utfordringer for vårt demokrati, sier Fossum.

Utfordrer politikere

I tillegg til den faglige konferansen på Blindern utfordres også politikere fra Norge, Sverige og Danmark på om dagens situasjon tas tilstrekkelig på alvor. En åpen debatt på Litteraturhuset om kvelden 4. november vil ta for seg dagens grunnlovskontekst og utfordringer.

Norsk, svensk og dansk flaggDe skandinaviske landene har hver sine utfordringer når det gjelder EU (Illustrasjonsbilde: Colourbox.com)

Danmark har holdt seg utenfor EUs felles justispolitikk siden en folkeavstemning i 1993, og står i fare for å måtte forlate politisamarbeidet Europol. Tidligere dansk toppdiplomat i EU Poul Skytte Christoffersen innleder på Litteraturhuset. Han har kritisert danske politikere for å være feige og unnvikende i diskusjonen om de danske unntakene.

– Hva kan man da si om norske politikere? undrer Eriksen.

I år er det 20 år siden svenskene signerte medlemskapsavtalen med EU. De har satt gang en demokratiutredning for å se på hvordan  de kan øke sin deltakelse og innflytelse i EU.

Eriksen og Fossum håper at både forskere, folk som jobber med EU-relaterte saker, og andre interesserte vil sette av en dag eller kveld til å høre mer om denne tematikken.

– Vi ønsker alle velkommen og håper på godt besøk under begge arrangementene den 4. november. Både fagkonferansen på Blindern og den politiske debatten på Litteraturhuset vil berøre viktige og høyst aktuelle temaer for demokratiets utvikling i Norge og Europa.

Av Marit Eldholm
Publisert 4. nov. 2014 07:30