- Det er et vedvarende demokratisk problem at norske borgere ikke har noen form for innflytelse over lover og regler som kommer fra EU og som gjelder i Norge. Det sier statsviter Guri Rosén, som har vært sekretariatsleder for et regjeringsoppnevnt EØS-utvalg, som leverer sine anbefalinger 11. april.
Aktuelt
Registrer deg for å motta nyhetsbrev og invitasjoner til arrangementer.
De liberale demokratiene i Europa trues både innenfra og utenfra. Høyrepopulistiske og autoritære krefter jobber med å komme til makten i europeiske land og i EU. Kan Europa og demokratiet stå imot autoritære krefter og et USA i endring?
I en ny bok gis handlingsrom, autonomi og suverenitet et sterkere og tydeligere innhold enn i tidligere debatter. Under en boklansering og debatt i november diskuterte forskere Norges handlingsrom under EØS-avtalen.
I en verden preget den pågående krigen Ukraina, Hamas-terror mot Israel og en massiv israelsk bombing av Gaza gjestet professor John Ikenberry fra Princeton University i USA UiO for å holde årets Eilert Sundt-lesning.
Under Arendalsuka 2023 deltok Jarle Trondal og John Erik Fossum i en panelsamtale organisert av Universitetet i Agder.
Norske politiske parti risikerer å miste regjeringsposisjonen viss dei prøver å endre Noreg sitt forhold til EU. Det fører til at ei rekke problemstillingar ikkje blir snakka om, ifølgje Europa-forskar John Erik Fossum.
NAV-skandalen viste flere svakheter i nasjonale etaters forståelse og implementering av EU-retten. Hvordan skjedde dette og hva kan vi lære av det? ARENA arrangerte en workshop for å diskutere disse temaene.
Det samfunnsvitenskapelige fakultetet får to nye Marie Curie-prosjekter fra det Europeiske Forskningsrådet. ARENA er så heldige å få besøk av den ene, mens den andre går til Institutt for sosiologi og samfunnsfag.
Norge har et omfattende samarbeid med EU innen klima og miljø, og er påkoblet flere av EUs tiltak i den grønne omstillingen. Dette snakket klima- og miljøminister Espen Barth Eide om under årets ARENA-forelesning.
– EU-samarbeidet er i dag en ledende internasjonal drivkraft for helhetlig og ambisiøs klima- og miljøpolitikk, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide. Han holder årets ARENA-forelesning 30. november.
Det er bred enighet om behovet for en kunnskapsbasert forvaltning, men eksperter opptrer ikke alltid rent faglig og nøytralt. ARENA-forskere har undersøkt hvordan eksperter kan holdes ansvarlige.
I et nytt prosjekt skal forskere se på hva EU kan gjøre for å unngå demokratisk tilbakegang blant egne medlemsland. – Vi er nå glade for at vi endelig kan komme i gang med prosjektet, sier Daniel Naurin, senterleder ved ARENA.
– Den anti-demokratiske sykdommen kan spre seg, sa Adam Bodnar, Polens tidligere ombudsmann for menneskerettigheter under årets ARENA-forelesning. Han understrekte at den viktigste lærdommen fra Polen er å verne om uavhengige institusjoner.
– For folk i Polen står demokratiet på spill, men også den antidemokratiske utviklingen kan bli en eksistensiell trussel for hele EU, sier Adam Bodnar, Polens tidligere ombudsmann for menneskerettigheter. Bodnar holder ARENA-forelesningen den 11. november.
– EU har gjort akkurat det vi kunne forvente: svært lite, sier Jarle Trondal. ARENA-forskeren forklarer hvorfor EU ikke har reagert raskere på covid-19, og hvordan det europeiske samarbeidet likevel trolig vil komme sterkere ut av krisa.
Fortida som øystat og imperium gir brexit-lengslene om utenforskap britiske særtrekk. Men hvorfor er det så vanskelig å ta kontrollen tilbake fra EU?
Hva kan vi lære av Brexit? Hva kan vi forvente av det nye Europaparlamentet og den nye ledelsen i Europakommisjonen, og hva betyr dette for Norge? Dette var sentrale tema da ARENA deltok på Arendalsuka.
Mange fryktet likestillingspolitiske tilbakeslag da Norge ble med på EØS-avtalen. 25 år senere viser forskningen at resultatet så langt heller har vært en vinn-vinn-situasjon, sier professor Cathrine Holst i dette intervjuet på den internasjonale kvinnedagen.
EU-parlamentarikere har fått stor innflytelse i handelspolitikken og utfordrer nasjonale maktmonopol, ofte som urokråker i internasjonale forhandlinger.
Differensiering og fleksible relasjoner med EU blir ofte oppfattet å være et uttrykk for landenes uavhengighet og autonomi. Ny forskning fra ARENA tyder på at det kan være stikk motsatt, noe som lover dårlig for britene etter Brexit.
Den europeiske sentralbanken fikk en ny og viktigere rolle under den dramatiske eurokrisen. Jørgen Bølstad ved ARENA har forsket på hvordan bankens nye funksjon som lender of last resort ikke bare reddet euroen på kort sikt, men også kan forhindre fremtidige kriser i Europa.
Hvis EU innrømmer at det er en føderasjon, kan det bli lettere å finne balansen mellom det overnasjonale og nasjonale nivået. Professor John Erik Fossum ønsker å gjenopplive det kontroversielle begrepet.
Denne hausten startar 15 unge forskarar frå heile Europa på doktorgraden sin i regi av det ARENA-koordinerte PLATO-nettverket. Dei stiller alle det same spørsmålet: Førte EU si handtering av finanskrisa til ei ny krise, som no utfordrar sjølve eksistensen til EU?
– Verden er i bevegelse, og det er både spennende og skremmende, sier professor emeritus i statsvitenskap Johan P. Olsen. – Vi hadde en lang periode hvor europeisk integrasjon ble sett på som noe uproblematisk. Så kom Brexit som et sjokk.
22. juli-kommisjonen i Norge var lukket og dominert av direktører og eksperter. Kommisjonen for lagring av atomavfall i Tyskland var åpen og dominert av interessegrupper og politikere. Hva fungerte best?